Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
133 treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
og allting
Betydning og bruk
sist i opplisting: attpåtil,
til og med
(2)
;
Se:
allting
Eksempel
du som er gift og allting!
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Betydning og bruk
brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
Eksempel
kommer du? Ja
;
ja takk
;
Ola! Ja, her er jeg
;
er du helt frisk? Ja da
;
ja, det er sikkert
brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
Eksempel
løgn, ja det er ordet
;
ja, så menn skal vi det
;
seire, ja det skal vi!
brukt sist i setning for å understreke et utsagn
Eksempel
riktig, ja!
var det du som gjorde det? Det var jeg, ja
;
nå går det bra, ja
brukt for å uttrykke tvil
Eksempel
ja, hvem vet
;
ja, måtte du egentlig det?
ja, nei, sannelig om jeg vet
brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
Eksempel
ja da, ja da, som du vil
;
nå ja, la gå da
brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
Eksempel
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innlede og framheve et utsagn
Eksempel
ja, du er meg en fin fyr
;
ja, du kan bare prøve
;
ja, du er nå lik deg selv
;
ja, dette var store nyheter
brukt for å uttrykke at en avslutter noe
Eksempel
ja, det var det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykke at en fastslår
eller
fastholder noe
Eksempel
ja, nå skal det bli godt med mat
;
denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp
;
ja, vi elsker dette landet
brukt for å konstatere en kjensgjerning
Eksempel
ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe
;
akk ja, vi begynner å bli gamle
brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
Eksempel
hun var rolig, ja helt avslappet
;
han var sint, ja rasende
Faste uttrykk
si ja og amen
være (veldig) enig i, gå med på noe
de sa ja og
amen
til alt hun foreslo
si ja og ha
ikke (ville) gi noe tydelig svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbudet
;
alle de inviterte har takket ja
Artikkelside
divisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
dividere
Betydning og bruk
det å
dividere
(1)
Eksempel
divisjon
og multiplikasjon
større militæravdeling (10 000–20 000 soldater)
;
avdeling av krigsskip av samme slag
;
kommandonivå med flyvninger
Eksempel
over to hundre fly skal inngå i åtte divisjoner
som etterledd i ord som
infanteridivisjon
hovedavdeling i en større virksomhet
Eksempel
flere av det nye foretakets divisjoner ligger i hovedstaden
gruppe eller lag som konkurrerer mot hverandre i samme seriesystem
Eksempel
laget ligger nest sist i 1. divisjon
;
talenter og spillere fra lavere divisjoner
som etterledd i ord som
førstedivisjon
toppdivisjon
Artikkelside
de siste ting
Betydning og bruk
som gjelder døden og livet etter døden; som gjelder endetiden
;
Se:
sist
Artikkelside
til sjuende og sist
Betydning og bruk
helt til slutt
;
Se:
sist
Artikkelside
i vår, våres
Betydning og bruk
denne våren, sist vår
;
Se:
vår
Artikkelside
fra først til sist
Betydning og bruk
tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
;
Se:
først
Eksempel
dette er historieforfalskning fra først til sist
Artikkelside
først som sist
Betydning og bruk
uten å utsette til senere
;
Se:
først
Eksempel
de kan like gjerne tilstå først som sist
Artikkelside
først
adverb
Opphav
norrønt
fyrstr
,
jamfør
førre
;
opprinnelig
superlativ
av
før
(
3
III)
Betydning og bruk
tidligst, før noe annet, i begynnelsen
Eksempel
først
i uka
;
først
på dagen
;
først
kom Ola, så Per
;
du kan gjøre det først
;
først må vi vaske opp
ikke før
Eksempel
jeg fikk vite det
først
for en halv time siden
;
vi reiser
først
i overmorgen
;
først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
engang
(1)
Eksempel
når du først har reist så langt, får du vel få overnatte
;
har en først begynt, går det ganske fort
som den
eller
det første i rekkefølge
;
fremst
(1)
Eksempel
komme med hodet
først
;
gå
først
i toget
;
stå
først
på lista
Faste uttrykk
da først
ikke før
da først gikk sannheten opp for meg
den som kommer først til mølla, får først malt
den som er først ute, får noe først
;
det har fordeler å være først ute
fra først til sist
tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
dette er historieforfalskning fra først til sist
først av alt
framfor alt, aller først
jeg vil først av alt takke komitéen
først og fremst
framfor alt
;
særlig
de er først og fremst opptatt av kvalitet
først som sist
uten å utsette til senere
de kan like gjerne tilstå først som sist
først til mølla
brukt for å si at den som er først ute, får noe først
;
jamfør
den som kommer først til mølla, får først malt
for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
nå først
ikke før nå
nå først skjer det noe
Artikkelside
akro-
prefiks
Opphav
av
gresk
akros
‘høyest, øverst, ytterst, sist’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i ord for noe som er øverst, ytterst eller overdrevent
;
for eksempel
akrobat
,
akrofobi
og
akromegali
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
liggje på det siste
Tyding og bruk
vere nær ved å døy
;
Sjå:
sist
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
2
II)
Tyding og bruk
som kjem til slutt
Døme
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast
Døme
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Døme
sist veke el. siste veka
;
takk for siste brevet ditt
Faste uttrykk
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den site til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
leggje siste hand på noko
Tyding og bruk
avslutte noko
;
Sjå:
hand
,
sist
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlæja
;
samanheng med
latter
Tyding og bruk
uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Døme
setje i å le
;
le hjarteleg
;
le godt og høgt
;
eg måtte le
;
ho flira og lo
;
han må le litt av det sjølv
;
det er lenge sidan eg har ledd så mykje
brukt som adjektiv:
leikande og leande barn
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
le nokon ut
gjere nokon til latter
han er ein meister i å le folk ut
le seg fillete
le så mykje at ein nesten tek skade
;
gapskratte
le seg i hel
le så mykje at det kjennest som ein skal døy
;
gapskratte
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
lande
1
I
landa
verb
Vis bøying
Opphav
av
land
(
1
I)
Tyding og bruk
kome ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
Døme
ørna landa på hustaket
;
flyet har landa
;
lande på alle fire
kome inn til land frå sjøen
Døme
Leiv Eiriksson landa i Vinland
i
overført tyding
: kome i normal sinnstilstand etter ei sterk oppleving
Døme
sigeren var overveldande og eg har ikkje heilt landa enno
i
overført tyding
: kome fram til (noko abstrakt)
;
ende
Døme
vi landa på framlegget frå komitéleiaren
føre ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
Døme
det var for dårleg vêr til å lande helikopteret
føre i land frå fartøy
;
landsetje
(1)
Døme
lande fangstane i hamna
i
overført tyding
: sikre seg
;
dra i land
Døme
dei fekk til sist landa kontrakten
Artikkelside
hale/dra i land
Tyding og bruk
få i stand til sist
;
berge
;
Sjå:
land
Døme
hale i land sigeren
;
dei drog prosjektet i land
Artikkelside
land
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
land
Tyding og bruk
del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
Døme
tørt land
;
båten la frå land
;
dra båten på land
;
ro til land
;
inne ved land
geografisk og politisk eining
;
rike, stat
Døme
her i landet
;
dei afrikanske landa
;
rike land
;
land og folk
som etterledd i ord som
fedreland
granneland
industriland
utland
grisgrendt område
;
landsbygd
;
til skilnad frå
by
(
1
I
, 1)
Døme
bu på landet
;
flytte frå landet til byen
;
gjensidig forståing mellom by og land
dyrka jordstykke eller mark
;
jordeigedom
Døme
dei busette seg og rydda nytt land
som etterledd i
potetland
åkerland
jordbotn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
terreng, lende
;
område
Døme
fruktbart land
som etterledd i ord som
flatland
høgland
innland
lågland
omland
førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
Døme
barndomens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikkje til å tru
gudsord frå landet
naiv, urøynd person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøyte
hale/dra i land
få i stand til sist
;
berge
hale i land sigeren
;
dei drog prosjektet i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land frå båten
;
vrakgods som driv i land
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
på land
på landjorda
forsøpling både i havet og på land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
sjå land
sjå enden på eit langvarig arbeid
eller liknande
ta land
om båt: nå stranda
til lands
inn til land
;
i land
(2)
kome seg til lands
på landjorda
;
på land
trafikken til lands, til sjøs og i lufta
vite kvar landet ligg
skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside
sidan
1
I
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer etter eit tidspunkt
;
i tida etter at
Døme
du har vakse sidan eg såg deg sist
;
eg har kjent han sidan vi var fem år gamle
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
fordi, på grunn av at
Døme
sidan du kjem så seint, lyt du stå
;
vi dreg ikkje på ferie sidan vi ikkje har pengane
Artikkelside
på fallande fot
Tyding og bruk
sist i svangerskapen
;
Sjå:
fot
Artikkelside
den industrielle revolusjonen
Tyding og bruk
snøgg industrialisering som begynte i England sist på 1700-talet og spreidde seg til andre land
;
Sjå:
industriell
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100