Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

dropp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; av droppe

Betydning og bruk

  1. slipp (3, 1) av forsyninger, bomber, personer og lignende fra lufta
    Eksempel
    • dropp fra fly;
    • gjennomføre et dropp fra 10 meter
  2. bratt søkk i terrenget
    Eksempel
    • hun har full kontroll over sykkelen når hun setter utfor droppet
  3. brå nedgang i økonomi eller trend
    Eksempel
    • dropp i seertall fra første til andre episode;
    • et dropp i markedet

tarpeiisk

adjektiv

Opphav

etter latin mons Tarpeius skrent ved Kapitol i det gamle Roma der en pleide å styrte forrædere og forbrytere utfor

Faste uttrykk

  • fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe
    i uttrykk som
    (det er ikke langt) fra opphøyelse til fornedrelse

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. intransitivt: rulle over ende, utfor;
    kante (1), kantre
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden
  2. intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned
  3. transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma
    • i overført betydning:
      • velte en regjering, en plan;
      • velte ansvaret over på andre;
      • velte seg i overflod

utkjørsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kjører ut fra hus, plass, port eller lignende
    Eksempel
    • stenge utkjørselen;
    • få ny og trafikksikker utkjørsel
  2. utvidelse av veibanen der en kan kjøre ut
    Eksempel
    • bilen hang delvis utfor en utkjørsel ved tunnelen
  3. Eksempel
    • vær forsiktig under utkjørselen!
    • trykking, pakking og utkjørsel

utforrenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

konkurranse i utfor (1

utforløype

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

løype (1, 1) som brukes til utfor (1

utforkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. på ski: det å kjøre nedoverbakke
    Eksempel
    • en frisk utforkjøring
  2. på ski: nedoverbakke
    Eksempel
    • løypa hadde et par stygge utforkjøringer
  3. det å kjøre utfor veien
    Eksempel
    • to drept i utforkjøring

utforkjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kjører utfor (1

super-G, super G

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for engelsk super giant slalom ‘superstorslalåm’

Betydning og bruk

alpin skidisiplin som er en mellomting mellom utfor (1 og storslalåm, og som kjøres i løyper med porter og et fall på opptil 650 m, superstorslalåm

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som sturte

Betydning og bruk

  1. rase, strømme, falle (ned)
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • styrte ned;
    • tårnet styrtet sammen
  2. støte, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noen i avgrunnen
  3. Eksempel
    • styrte på dør

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om

Nynorskordboka 31 oppslagsord

grøft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫptr; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

graven (open eller attfylt) renne i jorda til å leie bort vatn eller leggje ned røyr, kablar eller liknande
Døme
  • grave ei grøft;
  • ei open grøft

Faste uttrykk

  • i grøfta
    • utfor vegen
      • bilen køyrde i grøfta
    • inn i ein destruktiv tilstand
      • køyre forretninga i grøfta;
      • prosjektet enda i grøfta

våle 3

våla

verb

Opphav

samanheng med norrønt válað(i) ‘naud, hjelpeløyse’

Tyding og bruk

  1. ikkje få gjort noko
  2. vildre ikring
    Døme
    • våle seg utfor fjellet
  3. snakke utydeleg;
    snakke tøvete eller ufint

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lassein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned

utføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

Døme
  • utføre veggen, stupet

utforkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å renne utforbakke;
    det å vere med i utforrenn
  2. det å køyre utfor vegen

unnabakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakke som går nedover (slik ein ser det)
    Døme
    • etter motbakken kjem det ein unnabakke
  2. Døme
    • no ber det unnabakke;
    • det hallar unnabakke

tømmervelte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opplagd samling av tømmer
  2. stad der ein legg opp tømmer mellombels;
    skråning der ein sender tømmer utfor

trakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk n, traðkr m

Tyding og bruk

  1. det å trakke;
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistardvs stor ferdsel
  2. Døme
    • trakk etter haren

tikse 2

tiksa

verb

Opphav

truleg av tikke (2

Tyding og bruk

  1. flyge, renne (gardimellom)
    Døme
    • bilen tiksa utfor vegen
  2. i uttrykk:
    Døme
    • tiks (deg ut)!ha deg ut!

Faste uttrykk

  • tikse ut
    jage (nokon) på dør

super-G

substantiv hankjønn

super G

substantiv ubøyeleg

Opphav

forkorting for engelsk super giant slalom

Tyding og bruk

alpin skidisiplin som er ein mellomting mellom storslalåm og utfor, og som har portar som skal passerast