Nynorskordboka
utforkøyring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei utforkøyring | utforkøyringa | utforkøyringar | utforkøyringane |
Tyding og bruk
- det å køyre utfor vegen
Døme
- bilføraren vart skadd i utforkøyringa
- det å køyre eller renne nedover bakke på ski;det å køyre utforrenn
- nedoverbakke der ein køyrer utfor (på ski, sykkel eller liknande)