Bokmålsordboka
utforkjører
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utforkjører | utforkjøreren | utforkjørere | utforkjørerne |
Betydning og bruk
person som kjører utfor (1
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utforkjører | utforkjøreren | utforkjørere | utforkjørerne |