Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
99 treff
Bokmålsordboka
43
oppslagsord
milliard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
million
Betydning og bruk
grunntallet 1 000 000 000
;
tusen millioner
;
forkortet
mrd.
Eksempel
en milliard
;
2,3 milliarder
Artikkelside
mil
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
míla
;
av
latin
milia
(
passuum
) ‘tusen (skritt)’, av
mille
‘tusen’
Betydning og bruk
lengdemål lik 10 km
Eksempel
det er fire
mil
dit
;
sykle
mil
etter
mil
;
bilen bruker 0,7 liter bensin på
mila
som etterledd i ord som
femmil
halvmil
brukt i betegnelse for visse andre lengdemål
;
jamfør
engelsk mil
,
geografisk mil
,
nautisk mil
som etterledd i ord som
sjømil
Faste uttrykk
gammel norsk mil
11,3 km
Artikkelside
milli-
prefiks
Opphav
av
latin
mille
‘tusen’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i ord for en tusendel av den målenheten som etterleddet nevner
;
symbol
m
;
i ord som
millibar
,
millimeter
og
millivolt
Artikkelside
koste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kosta
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
constare
Betydning og bruk
stå i en viss pris, komme på
Eksempel
dressen
koster
900 kr
føre med seg utgifter
Eksempel
å holde bil
koster
mange tusen for året
;
koste
mer enn det smaker
kreve, føre med seg
Eksempel
det vil
koste
kamp
;
det
kostet
mye arbeid
;
dette kan
koste
deg jobben
bruke penger på
Eksempel
koste
på seg en ny dress
;
koste
på huset
skaffe penger til
;
betale
(1)
Eksempel
han
kostet
selv oppholdet
;
koste
utdanning på barna
Faste uttrykk
det koster å være kar
det er dyrt å flotte seg
koste flesk
koste mye
;
være dyr
koste hva det koste vil
gjennomføre uansett hva det koster
planen skal gjennomføres,
koste
hva det
koste
vil
Artikkelside
kulturutvikling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utvikling og endring av
kulturen
hos en gruppe, et folk
eller lignende
Eksempel
kulturutviklingen i landet de siste tusen år
det å utvikle kunst, litteratur, musikk
og lignende
Eksempel
kunstnerne deltar i kulturutviklingen i bygda
Artikkelside
legge av
Betydning og bruk
Se:
legge
holde tilbake
;
spare
Eksempel
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
Eksempel
legge av en uvane
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdannelse
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge sammen
addere
legge seg borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge til
plusse på, føye til
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
legge vinn på
bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside
i tusen knas
Betydning og bruk
i svært mange små stykker
;
Se:
knas
Eksempel
glasset deiser i gulvet og går i tusen knas
;
plata gikk i bakken og endte i tusen knas
Artikkelside
knas
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
knase
Betydning og bruk
det å knase
;
knasende lyd
Eksempel
de hørte et høyt knas
Faste uttrykk
i knas
i stykker
koppen gikk i knas
;
drømmen gikk i knas
i tusen knas
i svært mange små stykker
glasset deiser i gulvet og går i tusen knas
;
plata gikk i bakken og endte i tusen knas
Artikkelside
kilo
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
gresk
‘tusen’
Betydning og bruk
kilogram
Eksempel
betale fem kroner
kiloen
;
han veier 83
kilo
Artikkelside
Nynorskordboka
56
oppslagsord
tal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tal
Tyding og bruk
(abstrakt) eining ved rekning
eller
teljing, nytta som
uttrykk
for verdi
Døme
eit stort (høgt) tal
;
heile, rasjonale tal
som etterledd i
grunntal
oddetal
partal
primtal
symbol
eller
teikn for tal (1)
Døme
arabiske tal
;
tala 3, 7 og 11
som etterledd i
eittal
romartal
tretal
mengd
,
flokk
,
skare
(
2
II)
Døme
talet på ulykker aukar
;
fleire tusen i talet
;
det er ikkje tal på dei
–
dei er tallause
;
ha tal på
–
ha rekning med
i
samansetningar
: liste, oppgåve over personar
i
samansetningar
manntal
ættetal
i
grammatikk
: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal
og liknande
;
numerus
Døme
samsvarsbøying i person og tal
Faste uttrykk
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
svarte tal
tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
Artikkelside
innskot
,
innskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å skyte inn
Døme
innskot
av vokal
noko som er skote inn
eller
sett til
Døme
skrive ei lang setning med mange innskot
pengar som er innsette i bank, forretning
eller liknande
Døme
innskot
på sparevilkår
;
eit
innskot
på fleire tusen kroner for eit husvære
tanke som brått kjem opp i ein
;
innfall
Artikkelside
landsetjing
,
landsetting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
landsetje
Døme
dei planla landsetjing av fleire tusen soldatar
;
landsetjinga av båten for vinteren
Artikkelside
mellomlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag
(2)
mellom to andre lag
Døme
ha ein ullgenser som mellomlag under vindjakka
sum eller anna yting ein gjev imellom i ein bytehandel
;
mellomlegg
(2)
Døme
ho gav ti tusen i mellomlag for bilen
Artikkelside
par
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
par
‘make, like’
Tyding og bruk
to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
Døme
eit par sko
;
ti par sokkar
gjenstand med to like delar
Døme
eit par briller
;
eit par bukser
to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
Døme
paret har vore gift i 56 år
;
eit nyforelska par
;
er dei eit par?
som etterledd i ord som
ektepar
kjærastpar
eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk
eller liknande
Døme
para svingar seg på dansegolvet
;
paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
nokre få
Døme
om eit par dagar
;
eit par tusen kroner
;
eit par og tjue
Faste uttrykk
par–tre
nokre få
han pakka med eit par–tre ekstra skjorter
;
dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
Artikkelside
føre
4
IV
føra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿra
,
opphavleg
‘få til å fare’
Tyding og bruk
flytte frå eitt punkt til eit anna
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Døme
båten fører folk og gods
;
gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna
;
gje tilgjenge (til)
Døme
stigen fører opp på loftet
;
den smale trappa som fører ned i kjellaren
;
vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon
;
føre med seg, få til følgje
;
resultere i
Døme
prisauken har ført til lågare forbruk
;
eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom
;
krangling fører ingen stad
;
ho har ført laget sitt til seier
;
føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning
;
leie
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Døme
føre buskapen på beite
;
eg kan både føre og følgje i vals
;
bli ført bort frå området
;
musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre
;
føre vitne for retten
stå i brodden for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
styre
(
2
II
, 2)
,
kommandere
(2)
Døme
føre ein hær
;
kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjere
Døme
partiet fører ein egoistisk politikk
;
føre falske rykte
;
føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet
;
eg har ført samtaler med fleire ulike bankar
;
føre krig
;
føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
føre tilsyn med noko
;
vi fører statistikk over import og eksport
;
fører du dei nye namna på lista?
verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals
;
vere utstyrt med
Døme
forretninga fører ikkje denne vara
;
vi har lenge ført mjølk frå to meieri
;
skipet fører lanterne, segl og norsk flagg
Faste uttrykk
føre an
gå i brodden (for)
;
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen
;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
gje (positivt) resultat
;
lykkast
omlegginga førte fram
;
vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
spele eller syne fram eit skodespel eller liknande
;
framføre
(
2
II)
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg
;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
byggje (ei bygning)
planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
skrive ned på liste eller liknande
alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje
;
prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling
;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg
;
fare fram
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
gå i dass
Tyding og bruk
bli ein
fiasko
;
bli
bortkasta
,
forgjeves
;
Sjå:
dass
Døme
all innsatsen kan gå i dass
;
kampen gjekk rett i dass
;
fleire tusen kroner rett i dass
Artikkelside
milli-
prefiks
Opphav
av
latin
mille
‘tusen’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord for ein tusendel av den måleininga som er nemnd i etterleddet
;
symbol
m
;
i ord som
millibar
og
millimeter
Artikkelside
milliard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
million
Tyding og bruk
grunntalet 1 000 000 000
;
tusen millionar
;
forkorta
mrd.
Døme
ein milliard
;
56,7 milliardar
Artikkelside
mil
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
míla
;
av
latin
milia
(
passuum
) ‘tusen (steg)’, av
mille
‘tusen’
Tyding og bruk
lengdemål lik 10 km
Døme
gå fire mil om dagen
;
det er ei mils veg dit
;
sykle mil etter mil
;
bilen bruker 0,7 l bensin på mila
som etterledd i ord som
femmil
halvmil
brukt i nemning for ymse andre lengdemål
;
jamfør
engelsk mil
,
geografisk mil
,
nautisk mil
som etterledd i ord som
kvartmil
sjømil
Faste uttrykk
gammal norsk mil
11,3 km
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100