Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

late 1

verb

Opphav

norrønt láta, beslektet med lat; samme opprinnelse som la (3

Betydning og bruk

  1. gi skinn av;
    gi seg ut for å være;
    Eksempel
    • late som en ikke hører;
    • late som ingenting;
    • vi bare later som;
    • de lot som de forstod hva hun mente
  2. sette i en tilstand;
    ha opp eller igjen
    Eksempel
    • lat meg i fred!
    • kan du late igjen døra etter deg?
  3. gi fra seg;
    Eksempel
    • de har latt etter seg en formue
  4. Eksempel
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Eksempel
    • late ille over noe

Faste uttrykk

  • late noen i stikken
    rømme fra eller svikte noen i nød
  • late til
    gi inntrykk av;
    se ut til
    • han later til å være flink;
    • det later til å virke;
    • det lot til at han var fornærmet;
    • hun har latt til å like seg
  • late vannet
    tisse, urinere
Artikkelside

nederlag

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk , av niederlegen ‘nedlegge’

Betydning og bruk

  1. det å tape eller bli slått
    Eksempel
    • hæren led nederlag
  2. i overført betydning: det å mislykkes
    Eksempel
    • det var et nederlag for henne at hun ikke ble forfremmet
Artikkelside

gård og grunn

Betydning og bruk

  1. gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
    Eksempel
    • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
  2. alt en eier
    Eksempel
    • spille seg fra gård og grunn;
    • tape både gård og grunn
Artikkelside

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!
Artikkelside

miste seg selv

Betydning og bruk

tape eller svekke egen personlighet eller identitet;
Se: miste
Artikkelside

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside

trekke det korteste strået

Betydning og bruk

Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

falme

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘blekne, visne’

Betydning og bruk

miste glansen eller fargen;
tape seg;
Eksempel
  • stoffet er falmet;
  • sollyset har falmet møblene;
  • æren har falmet etter hvert
  • brukt som adjektiv
    • en falmet skjønnhet
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside

nederlagsdømd, nederlagsdømt

adjektiv

Tyding og bruk

som alle trur vil tape
Artikkelside

nederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , av niederlegen ‘leggje ned’

Tyding og bruk

  1. det å tape eller bli slått
    Døme
    • hæren leid nederlag
  2. i overført tyding: det å mislykkast
    Døme
    • det var eit nederlag for henne at ho ikkje vart forfremma;
    • skuletida var fylt av vonbrot og nederlag
Artikkelside

miste seg sjølv

Tyding og bruk

tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet;
Sjå: miste
Artikkelside

legne

legna

verb

Opphav

samanheng med liggje

Tyding og bruk

særleg om mat: tape seg ved å liggje for lenge;
få usmak, bli skjemd
Døme
  • fisken er legna
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

trekkje det kortaste strået

Tyding og bruk

Artikkelside

fallere

fallera

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt fallera

Tyding og bruk

  2. slå feil;
  3. tape seg;
    falle av
    Døme
    • han har begynt å fallere
  4. gje etter, fire, dempe seg
Artikkelside

falme

falma

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘bleikne, visne’

Tyding og bruk

miste fargen eller glansen;
tape seg;
Døme
  • tøyet har falma;
  • sollyset har falma sofaen;
  • glansen har falma etter kvart
  • brukt som adjektiv
    • ein falma genser;
    • ei falma filmstjerne
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. det å slå;
    einskild bruk av hand eller reiskap til å slå med;
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • lyfte armen til slag;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med balltreet, racketen
    • rapp (5, spark (3
      • få eit slag av hestehoven
    • dask, støyt
      • falle og få eit slag i hovudet
    • plask (1, smell (2
      • høyre slaga av bølgjene mot båtsida
    • det at stempel i ein maskin vandrar opp eller ned (att eller fram)
      • høyre slaga i maskinen
    • rytmisk samandraging
      • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet;
      • eit slag i lufta – eit tiltak utan verknad;
      • ha fritt slag – ha full handlefridom
  2. noko som råkar ein
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag
  3. brå lamming i kroppen
    Døme
    • hjarteslag;
    • døy av slag
  4. væpna kamp, strid
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • tape, vinne eit slag
  5. einskild omgang av ein leik, eit spel
    Døme
    • eit slag krokket, kort
  6. stykke mellom kvar gong ein vender;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  7. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  8. laustsitjande overplagg utan ermar
    Døme
    • regnslag
  9. far (2, 1), merke (etter dyr)
    Døme
    • slag etter gaupe
  10. råske, væte på noko
    Døme
    • jordslag
  11. øvste borda i framrommet på ein båt;
  12. noko som ein slår mot
    Døme
    • spikarslag

Faste uttrykk

  • i godt slag
    i god form
  • i slag
    i god form
  • med eitt slag
    brått
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak (2, 3) for (noko)
Artikkelside
Side 2 av 6