Avansert søk

162 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

omskolere

verb

Betydning og bruk

gi opplæring i nytt yrke til personer som på grunn av funksjonshemning eller tap av arbeid må skifte yrke;

måle

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (1

Betydning og bruk

  1. finne størrelse, mengde eller lignende ved hjelp av måleredskap;
    ta mål av
    Eksempel
    • måle lengde og bredde på noe;
    • veie og måle;
    • måle med lasermåler;
    • hun har målt temperaturen
  2. vurdere verdien av;
    verdsette
    Eksempel
    • store beløp målt i kroner;
    • et tap som ikke kan måles i penger
  3. ha en viss størrelse eller lengde
    Eksempel
    • han måler nesten to meter

Faste uttrykk

  • måle krefter
    prøve styrke i konkurranse eller lignende;
    kjempe om å bli best;
    kappes
  • måle med øynene
    se kritisk granskende på
  • måle opp
    finne eller fastsette målet på noe
    • de måler opp en tomt;
    • han målte opp en liter vann
  • måle seg med
    være jevngod med

kompensasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kompensere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kompensasjon for et økonomisk tap;
    • skiftarbeidere får kompensasjon for ubekvem arbeidstid
  2. i fysikk: utjevning (for eksempel av feil på måleutstyr)

lærepenge

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘lønn, avgift som en betaler for opplæring’

Betydning og bruk

tap eller skade som en kan ta lærdom av;
advarsel
Eksempel
  • få seg en lærepenge;
  • det ble en dyr lærepenge

kurstap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

økonomisk tap ved kursfall på aksjer, verdipapir og lignende

krigsrisiko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. risiko (1) for krig;
    krigsfare
  2. risiko for tap av menneskeliv og materielle verdier i en krig

krigspensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pensjon ved sykdom, uførhet eller tap av forsørger som skyldes krigshandlinger

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt

ansvarlig kapital

Betydning og bruk

kapital (1, 1) i banker og andre finansinstitusjoner som kan brukes til å dekke tap, for eksempel tap på utlån;

Nynorskordboka 84 oppslagsord

måle 1

måla

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (1

Tyding og bruk

  1. finne storleik, mengd eller liknande med hjelp av målereiskap;
    ta mål av
    Døme
    • måle lengda og breidda på noko;
    • vege og måle;
    • måle temperaturen
  2. vurdere verdien av;
    verdsetje
    Døme
    • avkasting målt i utanlandsk valuta;
    • eit tap som ikkje kan målast i pengar
  3. ha ein viss storleik eller lengd
    Døme
    • han måler nesten to meter

Faste uttrykk

  • måle krefter
    prøve styrke i konkurranse eller liknande;
    kjempe om å bli best;
    kappast
  • måle med auga
    sjå kritisk granskande på
  • måle opp
    finne eller fastsetje målet på noko
    • måle opp ei tomt;
    • måle opp tre meter til kjoletøy;
    • måle opp to liter vatn
  • måle seg med
    vere jamgod med

lærepenge, lærepeng

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘løn, avgift ein betaler for opplæring’

Tyding og bruk

tap eller skade som ein kan ta lærdom av;
åtvaring
Døme
  • få seg ein lærepenge;
  • det vart ein dyr lærepenge

mink 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør minke

Tyding og bruk

det å minke;
minking, svinn, tap, nedgang

Faste uttrykk

  • gå i mink
    minke
    • pengane gjekk i mink

anslagsvis

adjektiv

Tyding og bruk

om lag, rundt rekna;
jamfør anslag (5)
Døme
  • den anslagsvise avstanden
  • brukt som adverb
    • eit årleg tap på anslagsvis fem millionar kroner

kurstap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tap ved kursfallverdipapir

krigsrisiko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. risiko (1) for krig;
    krigsfare
  2. risiko for tap av menneskeliv og materielle verdiar i ein krig

fallitterklæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kunngjering om at ein er fallitt (1, 1)
  2. i overført tyding: vedgåing av at ein ikkje greier ein viss ting (med samtidig tap av ære)
    Døme
    • det ville vere ei fallitterklæring å gje seg midt i arbeidet

busliten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har lide stort tap på midelen sin;

ansvarleg kapital

Tyding og bruk

kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån;
Sjå: kapital

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. behaldning av økonomiske gode;
    pengar, formue, eigedelar
    Døme
    • renteberande kapital;
    • dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
  2. Døme
    • interessene til kapitalen
  3. Døme
    • naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • ansvarleg kapital
    kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
  • arbeidande kapital
  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • daud kapital
    kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
  • fast kapital
    kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
  • kulturell kapital
    kunnskap om kulturelle uttrykksformer
    • lesing har vore vår kulturelle kapital
  • menneskeleg kapital
    samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
    • ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
    • det vil vere mogleg å skaffe risikovillig kapital