Bokmålsordboka
lærepenge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lærepenge | lærepengen | lærepenger | lærepengene |
Opphav
opprinnelig ‘lønn, avgift som en betaler for opplæring’Betydning og bruk
tap eller skade som en kan ta lærdom av;
advarsel
Eksempel
- få seg en lærepenge;
- det ble en dyr lærepenge