Bokmålsordboka
rehabilitere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rehabilitere | rehabiliterer | rehabiliterte | har rehabilitert | rehabiliter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rehabilitert + substantiv | rehabilitert + substantiv | den/det rehabiliterte + substantiv | rehabiliterte + substantiv | rehabiliterende |
Opphav
gjennom fransk, av latin re- og habilis ‘dyktig’; jamfør re-Betydning og bruk
- gi æresoppreisning;gi tilbake tidligere verdighet
- sette i stand igjen;
- brukt som adjektiv:
- en rehabilitert bydel
- sette i stand til å delta i arbeids- og samfunnsliv igjen