Bokmålsordboka
omskolere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omskolere | omskolerer | omskolerte | har omskolert | omskoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omskolert + substantiv | omskolert + substantiv | den/det omskolerte + substantiv | omskolerte + substantiv | omskolerende |
Betydning og bruk
gi opplæring i nytt yrke til personer som på grunn av funksjonshemning eller tap av arbeid må skifte yrke;
jamfør rehabilitere (3)