Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

hvine, kvine

verb

Opphav

norrønt hvína

Betydning og bruk

gi en høy, gjennomtrengende lyd
Eksempel
  • hvine av fryd;
  • stormen hviner utenfor;
  • kulene hviner om ørene;
  • først hvinte det i bremser, og så smalt det

Faste uttrykk

  • gå så det hviner
    gå svært godt
    • salget går så det hviner
Artikkelside

legge seg

Betydning og bruk

Se: legge
  1. innta en liggende stilling;
    gå til sengs
    Eksempel
    • legge seg på magen;
    • han er trøtt og legger seg for å sove;
    • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
    • hunden la seg på gulvet
  2. bli liggende
    Eksempel
    • støvet legger seg overalt;
    • isen la seg på fjorden;
    • godsakene legger seg på sidebeina
  3. stilne, spakne
    Eksempel
    • stormen legger seg;
    • appalausen har lagt seg
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdannelse
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside

løpe/stange hornene av seg

Betydning og bruk

ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro;
Se: horn
Eksempel
  • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
  • stormen har løpt hornene av seg
Artikkelside

gi seg

Betydning og bruk

Se: gi
  1. avta i styrke;
    gå over
    Eksempel
    • kulda har gitt seg;
    • stormen har gitt seg;
    • sykdommen har gitt seg
  2. bøye seg
    Eksempel
    • hun måtte gi seg på det
  3. Eksempel
    • nå får du gi deg for i dag;
    • gi deg med det tullet
Artikkelside

herje

verb

Opphav

norrønt herja, av hær, opprinnelig ‘fare fram som en hær’

Betydning og bruk

  1. forårsake ødeleggelse eller skade;
    rasere
    Eksempel
    • fienden herjet landet;
    • en ungdomsgjeng herjet og ødela i sentrum i natt;
    • stormen har herjet langs kysten;
    • gården ble herjet av brann;
    • influensa og forkjølelse herjer
  2. behandle uvørent;
    dominere
    Eksempel
    • ungene herjet oppe på loftet;
    • du må ikke herje slik med lekene dine;
    • de herjer med konkurrentene
Artikkelside

husere

verb

Opphav

av lavtysk huseren; jamfør hus

Betydning og bruk

fare hardt fram;
bråke, herje, ødelegge
Eksempel
  • tyvene hadde husert forferdelig i leiligheten;
  • ungene fikk husere som de ville;
  • stormen huserte hele natta;
  • gikta huserte i kroppen
Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg; bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (7)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

grassere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘streife om’

Betydning og bruk

  1. herje, husere, fare voldsomt fram
    Eksempel
    • stormen, pesten grasserer
  2. leke, holde leven
    Eksempel
    • grassere med ungene
Artikkelside

vindskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor vindskade på skogen etter stormen
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • frå Kapitol til Den tarpeiiske klippe
    frå opphøging til fornedring
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiiske klippe
Artikkelside

lyse opp

Tyding og bruk

Sjå: lyse
  1. spreie lys utover
    Døme
    • lyskastaren lyste opp på stadionet
  2. bli opphaldsvêr;
    lysne, klarne, lette
    Døme
    • stormen stilna, og det lyste opp
  3. sjå gladare eller ivrigare ut
    Døme
    • andletet hans lyste opp
  4. spreie glede eller interesse;
    kvikke opp
    Døme
    • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
Artikkelside

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Tyding og bruk

  1. gje frå seg lys;
    skine, stråle
    Døme
    • lampa lyser;
    • månen lyste;
    • det lyste frå vindauget;
    • auga hennar lyste av glede
  2. i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
    vitne om
    Døme
    • eit smil som lyser av vondskap;
    • det lyste dårleg samvit av henne
  3. spreie lys, gjere det lyst på ein stad
    Døme
    • lyse med ei lykt
  4. kunngjere offentleg;
    Døme
    • lyse nokon fredlaus;
    • han lyste til holmgang;
    • dei lyste eigedomen til auksjon
  5. uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
    Døme
    • lyse velsigning over nokon;
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne stygt
  • lyse etter
    avertere etter;
    søkje etter
    • lyse etter arbeidskraft;
    • dei lyste etter sjåførar
  • lyse for nokon
    om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1, 2)
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
  • lyse opp
    • spreie lys utover
      • lyskastaren lyste opp på stadionet
    • bli opphaldsvêr;
      lysne, klarne, lette
      • stormen stilna, og det lyste opp
    • sjå gladare eller ivrigare ut
      • andletet hans lyste opp
    • spreie glede eller interesse;
      kvikke opp
      • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
  • lyse ut
    kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
    • stillinga blir lyst ut neste veke;
    • lyse ut nyval;
    • regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside

line 3

lina

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lina, jamfør svensk lena; samanheng med lin (2 og lin (3

Tyding og bruk

  1. gjere mjuk (1);
    slakke, løyse;
    stille, få til å spakne
    Døme
    • line stålet på ein kniv;
    • line tauet;
    • line flatbrød så det blir mjukt
  2. stilne, spakne, gå over
    Døme
    • det linar med stormen
Artikkelside

leggje seg

Tyding og bruk

Sjå: leggje
  1. innta ei liggjande stilling;
    gå til sengs
    Døme
    • leggje seg for å sove;
    • ho legg seg sjuk i fire dagar;
    • leggje seg inn på sjukehus;
    • hunden la seg på golvet
  2. bli liggjande
    Døme
    • isen legg seg på fjorden;
    • snøen har lagt seg på vegane;
    • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
  3. stilne, spakne
    Døme
    • applausen legg seg;
    • stormen la seg
Artikkelside

pipe 2

pipa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

lage ein høg, tynn lyd
Døme
  • ein fugl som pip;
  • stormen peip i husnovene
  • brukt som adjektiv:
    • ein pipande fugl;
    • røysta var tynn og pipande

Faste uttrykk

  • pipe ut
    gje sterkt uttrykk for misnøye med tale og liknande
Artikkelside

renne/stange horna av seg

Tyding og bruk

ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro;
Sjå: horn
Døme
  • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
  • stormen har rent horna av seg
Artikkelside

gje seg

Tyding og bruk

Sjå: gje
  1. om underlag: sige, svikte, gje etter
    Døme
    • golvet gav seg under han
  2. avta i styrke;
    gå tilbake
    Døme
    • stormen har gjeve seg;
    • sjukdomen har gjeve seg
  3. bøye av
  4. slutte (1) med noko
    Døme
    • han har gjeve seg med idretten;
    • no får du gje deg med dette tullet!
Artikkelside

gå i bakken

Tyding og bruk

ramle, falle i bakken (3;
Sjå: bakke
Døme
  • gå i bakken med eit smell;
  • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
Artikkelside

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stormen gnyr
  2. Døme
    • gnåle og gny om noko
  3. Døme
    • han gnydde om noko slikt;
    • gjere noko utan å gny;
    • det gnydde ikkje i han
Artikkelside
Side 2 av 4