Avansert søk

2792 treff

Bokmålsordboka 1266 oppslagsord

stankelbein, stankelben

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig av danske dialekter stankle ‘gå ustøtt’

Betydning og bruk

langbeint, stor mygg, Tipulidae

brunskogsnegl, brunskogsnegle, brunskogsnile

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brun snegl i ordenen lungesnegler som kan gjøre stor skade i hager;
Arion vulgaris

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Betydning og bruk

  1. vadefugl i snipefamilien der hannen om våren har en stor fjærkrage som den reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarende person

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

bryggekjele, bryggekjel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor kjele til ølbrygging eller klesvask (i bryggerhus)

brugde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av norrønt bregða ‘bevege seg hurtig’

Betydning og bruk

stor hai (1) som lever av plankton;
Cetorhinus maximus

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

brennende

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

  1. som brenner
    Eksempel
    • et brennende hus;
    • et brennende stearinlys;
    • beskytte seg mot den brennende sola
    • brukt som adverb:
      • brennende varmt vann;
      • med brennende het panne
  2. preget av sterke følelser;
    glødende;
    intens
    Eksempel
    • brennende hat;
    • brennende engasjement;
    • brennende interesse;
    • ha et brennende ønske om å hjelpe;
    • hun har et brennende hjerte for bydelen sin
    • brukt som adverb:
      • være brennende engasjert;
      • hun var brennende opptatt av miljøvern
  3. svært viktig;
    maktpåliggende, presserende
    Eksempel
    • et brennende spørsmål;
    • diskutere brennende saker
    • brukt som adverb:
      • et brennende aktuelt tema
  4. brukt forsterkende: svært stor, sterk
    Eksempel
    • i en brennende fart
    • brukt som adverb: svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • brennende fort

brennhast

substantiv hankjønn

Opphav

av brenn-

Betydning og bruk

stor hast;
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • det har vel ikke slik brennhast

oppstandelse

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. alminnelig forvirring;
    ståhei
    Eksempel
    • det ble stor oppstandelse da han dukket opp
  2. i bibelspråk: det å stå opp fra de døde
    Eksempel
    • Jesu død og oppstandelse

Nynorskordboka 1526 oppslagsord

brunskogsnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brun snigel i ordenen lungesniglar som kan gjere stor skade i hagar;
Arion vulgaris

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

broiler

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broil ‘steikje (på rist)'

Tyding og bruk

  1. stor slaktekylling som er alen opp for kjøtet
  2. i overført tyding: person som er driven hardt fram for å yte noko framifrå på eit visst felt
    Døme
    • ein politisk broiler;
    • mange turnarar er reine broilerane

brennhast

substantiv hokjønn

Opphav

av brenn-

Tyding og bruk

stor hast;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • det var slik brennhast med alle ting

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

oppklaringsprosent, oppklåringsprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tal som fortel kor stor del av politisaker som blir oppklarte, målt i prosent
Døme
  • politiet jobbar mot ein høgare oppklaringsprosent

oppreklamert

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått stor merksemd gjennom reklame;
Døme
  • ein oppreklamert solkrem

oppløysingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å løyse opp i mindre bitar;
    Døme
    • eit stoff med stor oppløysingsevne
  2. om fotografi eller optisk instrument: evne til å gje att detaljar;

oppleving

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør oppleve

Tyding og bruk

  1. det å oppleve
    Døme
    • oppleving av kunst
  2. hending som ein er med på;
    Døme
    • ei fæl oppleving;
    • konserten var ei stor og minnerik oppleving

oppstandelse

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det vart stor oppstandelse da hendinga vart kjend
  2. i bibelmål: det å stå opp frå dei døde;