Bokmålsordboka
brugde
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brugde | brugden | brugder | brugdene |
| hunkjønn | ei/en brugde | brugda | ||
Opphav
trolig av norrønt bregða ‘bevege seg hurtig’Betydning og bruk
stor hai (1) som lever av plankton;
Cetorhinus maximus