Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

flaberg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snau, jevn bergflate

sultelønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

snau, utilstrekkelig lønn

snøye

verb

Opphav

norrønt sneyða

Betydning og bruk

gjøre snau
Eksempel
  • snøye av hvert eneste strå;
  • snøye (av) hele skogenhogge ned

snuppelig

adjektiv

Betydning og bruk

snauklippe

verb

Betydning og bruk

klippe helt snau, kortklippe

snauhogge, snauhugge

verb

Betydning og bruk

hogge snau, bar for skog
Eksempel
  • snauhogge store flater

Nynorskordboka 34 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

knapp 2

adjektiv

Opphav

norrønt knappr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. trong, avgrensa
    Døme
    • det er knapt om plassen
  2. mangelfull eller for liten
    Døme
    • eit knapt fleirtal;
    • ein knapp siger;
    • matjord er ein knapp ressurs
  3. Døme
    • ein knapp time;
    • tida er knapp
  4. om uttrykksmåte: kort og fyndig
    Døme
    • eit knapt og godt svar;
    • knapp stil

klippe seg snau

Tyding og bruk

klippe håret heilt kort;
Sjå: snau

heisleg

adjektiv

Opphav

av hei (1

Tyding og bruk

som ei hei;
med heiar;
aud og noko snau
Døme
  • heisleg natur

halvfjerding

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

halv fjerding (2), særleg om veglengd
Døme
  • han var berre ein snau halvfjerding frå heime;
  • ein halvfjerdings veg

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud, forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her(folke)tomt, einsleg
    • ofte som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
    • om lukt, smak og liknande: gammal, ufrisk
      • øyden smak
    • som adverb:
  2. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat;
    • det er ikkje øyde (for noko)det er ikkje fritt
  3. som bruker mykje, lite sparsam, øydsam
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk (jord);
    òg: rasere, øydeleggje

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; av aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau, ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • øyde nista si;
    • han har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes, øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss
    • ta livet av, tyne
      • øyde udyra;
      • øyde ut (el. av) reven

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    òg: sløse bort
  • øyde ut
    rydde ut

øydast

verb

Opphav

jamfør øyde (3

Tyding og bruk

  1. bli aud eller snau (for noko);
    bli slutt på;
    òg: minke, kverve, kome bort
    • skogen øydest
  2. upersonleg:
    • det øydest utdet blir meir og meir sjeldsynt, det døyr ut

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føteneikkje våt;
    • skifte på seg tørttørre klede;
    • den grana er tørrinntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørrutan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brødmed lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • tørrom mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebodalkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hudmed lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tåreretter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørrslik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunnpå landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørtete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørtutan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, faktautan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat

troten 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av tryte (4

Tyding og bruk

  1. som det er slutt på;
    oppbrukt
    Døme
    • maten er troten