Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
flaberg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
snau, jevn bergflate
Artikkelside
sultelønn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
snau, utilstrekkelig lønn
Artikkelside
snøye
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sneyða
Betydning og bruk
gjøre snau
Eksempel
snøye
av hvert eneste strå
;
snøye
(av) hele skogen
–
hogge ned
Artikkelside
snuppelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
snau
(
2
II
, 3)
,
knapp
(
2
II)
Artikkelside
snauklippe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
klippe helt snau, kortklippe
Artikkelside
snauhogge
,
snauhugge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
hogge snau, bar for skog
Eksempel
snauhogge
store flater
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
liten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lítill
,
lítinn
;
jamfør
lite
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje er stor
;
med avgrensa storleik
;
under middels høg
;
jamfør
litle
,
mindre
,
minst
,
små
og
vesle
(
1
I)
Døme
eit lite hus
;
ein liten porsjon
;
vere liten av vekst
;
ho er bitte lita
svært ung
;
mindreårig
Døme
da ho var lita
;
han har eit lite barn
;
ho er for lita til å gå aleine
;
stakkars liten!
brukt som substantiv:
aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
eit lite land
;
ein triveleg liten by
;
ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
ei lita stund
;
ein liten pause
;
ein liten time
;
ha lita tid
;
ein liten augeblink
;
ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
ein liten feil
;
ein liten detalj
;
det spelar lita rolle kva du gjer
;
vise lita interesse
;
i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande
;
fåtalig
Døme
ei lita gruppe
Faste uttrykk
gjere seg liten
vise seg småleg
;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside
knapp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
knappr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
trong, avgrensa
Døme
det er knapt om plassen
mangelfull eller for liten
Døme
eit knapt fleirtal
;
ein knapp siger
;
matjord er ein knapp ressurs
om tid:
snau
(
2
II
, 4)
Døme
ein knapp time
;
tida er knapp
om uttrykksmåte: kort og fyndig
Døme
eit knapt og godt svar
;
knapp stil
Artikkelside
klippe seg snau
Tyding og bruk
klippe håret heilt kort
;
Sjå:
snau
Artikkelside
heisleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
hei
(
1
I)
Tyding og bruk
som ei hei
;
med heiar
;
aud og noko snau
Døme
heisleg
natur
Artikkelside
halvfjerding
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
halv
fjerding
(2)
,
særleg
om veglengd
Døme
han var berre ein snau halvfjerding frå heime
;
ein halvfjerdings veg
Artikkelside
øyden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
oyðin
‘aud, ubygd, berr’
;
samanheng
med
øyde
(
2
II)
Tyding og bruk
aud
, forlaten
Døme
jorda var aud og øyden
;
eit øyde hus
;
det er så øyde her
–
(folke)tomt, einsleg
ofte som
adverb
:
garden låg øyde
;
huset stod øyde
om lukt, smak
og liknande
:
gammal
,
ufrisk
øyden smak
som
adverb
:
det luktar, smaker øyde
–
jamfør
øydeluft
og
øydelukt
som heilt vantar noko
;
lens
(
2
II)
,
snau
(
2
II)
Døme
øyden for pengar
;
vi var reint øydne for mat
;
det er ikkje øyde (for noko)
–
det er ikkje fritt
som bruker mykje, lite sparsam, øydsam
Døme
ho er svært øyden i hushaldet
Faste uttrykk
leggje øyde
leggje brakk (jord)
;
òg: rasere, øydeleggje
Artikkelside
øyde
3
III
øyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyða
;
av
aud
Tyding og bruk
gjere aud
;
forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
Døme
øyde garden
;
øyde huset
gjere snau, ta alt frå
Døme
øyde seg for pengar
bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Døme
han hadde øydd heile formuen sin
;
øyde nista si
;
han har øydd tolmodet mitt
gjere til inkjes, øydeleggje
Døme
øyde byen med våpenmakt
;
elden øyder
;
dette vil øyde venskapen mellom oss
ta livet av, tyne
øyde udyra
;
øyde ut
(el.
av) reven
Faste uttrykk
øyde opp
bruke opp
;
òg: sløse bort
øyde ut
rydde ut
Artikkelside
øydast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
øyde
(
3
III)
Tyding og bruk
bli aud
eller
snau (for noko)
;
bli slutt på
;
òg: minke, kverve, kome bort
skogen øydest
upersonleg
:
det øydest ut
–
det blir meir og meir sjeldsynt, det døyr ut
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
troten
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
tryte
(
4
IV)
Tyding og bruk
som det er slutt på
;
oppbrukt
Døme
maten er troten
lens
(
2
II)
,
snau
(
2
II)
,
opprådd
utmødd
,
trota
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100