Nynorskordboka
hei 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hei | heia | heiar | heiane |
| heier | heiene | ||
Opphav
norrønt heiðrTyding og bruk
nokså høgtliggjande, berglendt, lyng- eller grasvaksen vidd (1
Døme
- fare på heia;
- lyngkledde heiar