Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

smøye

verb

Opphav

norrønt smeygja, av smyge

Betydning og bruk

Eksempel
  • smøye et tau igjennom noe;
  • smøye av seg en genser
Artikkelside

smyge

verb

Opphav

norrønt smjúga

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smyge (seg) inn gjennom kjellervinduet;
    • smyge (seg) inntil en;
    • smyge under dyna
  2. Eksempel
    • smyge (seg) langs veggen
    • i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
      • han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
  3. innsmigre seg, krype
    Eksempel
    • jeg smyger ikke for en slik en som deg
  4. Eksempel
    • smyge anorakken over hodet;
    • smyge hånden ned i lomma
Artikkelside

smutthull, smutthøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hull der en kan gjemme seg eller smette inn eller ut
  • i overført betydning:
    • det fins mange smutthull for den som kjenner loven
Artikkelside

smutte

verb

Opphav

beslektet med I smug og i dialekter smota ‘snike seg’

Betydning og bruk

Eksempel
  • smutte inn i et hull;
  • smutte (seg) bort
Artikkelside

slipp 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk av slip ‘gli, smette’

Betydning og bruk

bane som mindre og middelstore fartøyer kan hales opp på ved landsetting, bedding
Artikkelside

gjerdesmett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør smette (2

Betydning og bruk

liten spurvefugl med kort, oppstående hale;
Troglodytes troglodytes
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

træ, træde 2

træda

verb

Opphav

jamfør islandsk þræða; av tråd

Tyding og bruk

  1. setje tråd i
    Døme
    • træ ei nål
  2. smette, stikke, føre (noko tynt) tvers gjennom eller inn i (ei opning på) noko
    Døme
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ i skolissene;
    • træ seg gjennom gluggen
  3. feste, hengje, stikke, smette (noko på noko tynt eller utståande)
    Døme
    • træ (opp) fisk på ein streng, perler på ei snor, kornband på ein staur;
    • træ på seg hanskane;
    • træ genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • træ ned over hovudet på
    gjennomføre (ei ordning) utan samtykke el. medverknad frå dei det gjeld
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakk – sola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopar – gravere;
      • putene var stukne med gulltråd – broderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt – er ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk den – òg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg
Artikkelside

steinsmett

substantiv hankjønn

Opphav

av smette (2

Tyding og bruk

Artikkelside

smygstol, smøystol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tverrstilt lêr- eller tystropp til å smette (3 ei reim eller eit belte gjennom
Artikkelside

smyge

smyga

verb

Opphav

norrønt smjúga

Tyding og bruk

  1. krype, smette (der det er trongt)
    Døme
    • smyge (seg) inn gjennom kjellarglaset;
    • smyge (seg) inntil ein;
    • smyge under dyna
  2. Døme
    • smyge (seg) langs veggen
    • i pass i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
      • ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
  3. Døme
    • smyge for dei store
  4. Døme
    • smyge handa ned i lomma;
    • smyge busserullen over hovudet
Artikkelside

smotthol, smotthòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hol der ein kan gøyme seg eller smette inn eller ut gjennom;
    • eit smotthol i gjerdet
  2. i overført tyding:
    • kjenne smotthola i lova
Artikkelside

smetthol, smetthòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

slipp 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk av slip ‘gli, smette’

Tyding og bruk

bane (1, 1), renne som små og mellomstore fartøy kan dragast opp på til ettersyn og vøling
Døme
  • dra båten opp på slippen
Artikkelside

skåkauga, skåkauge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol fremst på skåka til å smette ora gjennom
Artikkelside

gjerdesmett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør smette (2

Tyding og bruk

liten sporvefugl med kort, oppståande hale;
Troglodytes troglodytes
Artikkelside
Side 2 av 2