Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

lavslette, lågslette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slette som ligger lavere enn 200 meter over havet
Eksempel
  • den ungarske lavslette
Artikkelside

påvirker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som prøver å påvirke noen til noe;
    Eksempel
    • han er den største påvirkeren for å slette gjelden til de fattige landene;
    • organisasjonene er aktive påvirkere for politikken
  2. person som bruker sosiale medier til å fremme ulike saker og produkter
    Eksempel
    • påvirkerne som lever av å markedsføre produkter;
    • det fins påvirkere innen alt fra mote til husdyr
Artikkelside

e-post

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

system for å utveksle elektroniske dokumenter, brev og meldinger over internett eller et lokalt nettverk;
enkeltbrev sendt elektronisk;
kortform av elektronisk post
Eksempel
  • få e-post;
  • åpne e-posten;
  • slette e-posten;
  • meldingen kom på e-post;
  • sende mange e-poster til kollegaene
Artikkelside

høyslette, høgslette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slette i et høyland
Eksempel
  • de spanske høyslettene
Artikkelside

flate 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flati, flata

Betydning og bruk

  1. flat mark, slette
    Eksempel
    • barna lekte nede på flaten
  2. flat side eller del av noe;
    flatt felt eller område
    Eksempel
    • vaske alle flater
  3. i geometri: overflate (1)
  4. Eksempel
    • publisere i alle flater;
    • markedsføring på alle flater
Artikkelside

slette over

Betydning og bruk

også: gjøre godt igjen;
Se: slette
Artikkelside

i flukt

Betydning og bruk

Se: flukt
  1. i samsvar
    Eksempel
    • handle i flukt med naturens premisser
  2. i samme retning eller høyde
    Eksempel
    • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
    • åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
    nå
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

flukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt flótti; beslektet med fly (5 og flykte

Betydning og bruk

  1. det å flykte (1);
    Eksempel
    • være på vill flukt;
    • flukten var nøye planlagt;
    • være på flukt fra politiet;
    • jage noen på flukt;
    • flukten fra landsbygda;
    • dyret forsøker å redde seg ved flukt
  2. flying i lufta;
    jamfør glideflukt
    Eksempel
    • skyte en fugl i flukt
  3. frafall fra tidligere meninger eller ideer;
  4. det å unngå eller komme bort fra problemer;
    Eksempel
    • rusen ble en flukt fra hverdagen
  5. liv og fart;
    fantasi, begeistring
    Eksempel
    • tankens flukt

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • handle i flukt med naturens premisser
    • i samme retning eller høyde
      • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
      • åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside

gress-slette, grasslette, gresslette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slette dekket av gress
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

omstøyte

omstøyta

verb

Tyding og bruk

  1. setje ut av kraft;
    slette, stryke
    Døme
    • omstøyte eit vedtak
  2. lage revolusjon
    Døme
    • omstøyte samfunnet
Artikkelside

mo 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mór

Tyding og bruk

  1. flate, særleg tørr og sandete slette langs eit vassdrag;
    flat skogsmark

Faste uttrykk

  • vere på moen
    gjere militærteneste
Artikkelside

lyngvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

som det veks lyng (1) på
Døme
  • ei lyngvaksen og trelaus slette
Artikkelside

meander

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; etter namnet på elva Maiandros, no Büyük Menderes, i Tyrkia

Tyding og bruk

  1. kvar av ein serie svingar i ei elv som buktar seg frå side til side over ei slette
  2. bord (1, 2) av rettvinkla band eller linjer
Artikkelside

lågslette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slette som ligg lågare enn 200 meter over havet;
jamfør lågland
Døme
  • den ungarske lågsletta
Artikkelside

e-post

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

system for å utveksle elektroniske dokument, brev og meldingar over internett eller eit lokalt nettverk;
einskildbrev sendt elektronisk;
kortform av elektronisk post
Døme
  • sende e-post;
  • opne e-posten;
  • slette e-posten;
  • sende meldinga på e-post;
  • i dag fekk eg 20 e-postar
Artikkelside

høgslette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slette i eit høgland
Døme
  • dei spanske høgslettene
Artikkelside

jamne 3

jamna

verb

Opphav

norrønt jafna

Tyding og bruk

  1. gjere jamn (1);
    slette, glatte;
    planere
    Døme
    • jamne vegen
  2. gjere (suppe, saus eller liknande) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør eller liknande
    Døme
    • jamne sausen med litt mjøl
  3. i språkvitskap: gjere lik, assimilere (1);
    Døme
    • vokalane i jamvektsorda har vorte jamna

Faste uttrykk

  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • jamne seg
    kome i orden;
    ordne seg
  • jamne til
    gjere jamn
    • jamne til grusen med ei rake
  • jamne ut
    • gjere jamn
      • jamne ut vegen
    • gjere meir einsarta;
      gjere skilnader mindre
      • jamne ut sosiale skilnader;
      • motsetningane jamna seg ut etter kvart
  • jamne vegen for nokon
    rydde bort vanskar og stengsler for nokon
Artikkelside

slette over

Tyding og bruk

òg: gjere godt att;
Sjå: slette
Artikkelside

hyne

hyna

verb

Opphav

av hun (1

Tyding og bruk

  1. ta bakhunen av (ein stokk)
  2. jamne, slette (til dømes ein stokk)
    Døme
    • hyne av ein stokk
  3. gjere ofselege rørsler til sidene
  4. vere etter ein med vondord;

Faste uttrykk

  • hyne og hogge
    hogge uvørde
Artikkelside
Side 2 av 6