Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

lås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt láss

Betydning og bruk

  1. mekanisme til å stenge noe med;
    innretning til å feste eller sikre noe med
    Eksempel
    • stikke nøkkelen i låsen;
    • låsen på armbåndet;
    • bryte opp låsen til en container;
    • bilen har elektronisk lås
  2. det å være eller bli låst
    Eksempel
    • smekke døra i lås
  3. Eksempel
    • fartøyene satte sild i lås i fjorden

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
  • gå i lås
    • komme i låst tilstand
      • bildøra gikk i lås
    • gå som en har tenkt;
      gå i orden
    • ikke komme seg ut av en fastlåst situasjon;
      gå i stå
      • forhandlingene gikk i lås
  • sikkert som lås
    helt sikkert
Artikkelside

gå som en klokke

Betydning og bruk

fungere jevnt og sikkert;
Se: klokke
Artikkelside

klokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over, forbi med noe
Artikkelside

sikkert kort

Betydning og bruk

noe eller noen som er verdt å satse på;
Se: kort
Eksempel
  • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
Artikkelside

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede (1)
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside

garantere

verb

Betydning og bruk

  1. love å ta ansvar for;
    gå god for;
    Eksempel
    • jeg garanterer at det er sant
    • brukt som adjektiv
      • garantert minstelønn
  2. stille økonomisk sikkerhet;
    Eksempel
    • garantere for et lån;
    • garantere for noen
  3. brukt som adverb: helt sikkert
    Eksempel
    • du har garantert hørt det før;
    • vi sender garantert ikke fra oss produkter med feil;
    • vi kommer til å vinne. Garantert!
Artikkelside

-fast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. etterledd som uttrykker at noe sitter fast eller er festet i noe;
    i ord som gulvfast og landfast
  2. etterledd som uttrykker at noe er sikkert og stabilt;
    i ord som trofast, vannfast og viljefast
  3. etterledd som uttrykker at noen eller noe blir hindret av det førsteleddet nevner;
    i ord som skårfast og værfast
Artikkelside

fastslå

verb

Betydning og bruk

  1. slå fast, bevise, hevde som sikkert;
    jamfør fastslått
    Eksempel
    • fastslå sin uskyld;
    • du har rett, fastslo han;
    • det er vitenskapelig fastslått
  2. Eksempel
    • kan du fastslå tidspunktet mer nøyaktig?
Artikkelside

jo 3

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å bekrefte det positive innholdet i et nektende spørsmål
    Eksempel
    • det er vel ikke du som bestemmer det? Jo, det er det;
    • er du ikke enig? Jo da;
    • er ikke du trønder? Jo, det er jeg
  2. brukt for å uttrykke en beslutning på tross av et forbud
    Eksempel
    • ikke gjør det! Jo, jeg vil
  3. brukt for å tilbakekalle en tidligere nektelse
    Eksempel
    • jeg kan ikke finne boka. Jo, her er den
  4. brukt som svarord på spørsmål som er formet positivt
    Eksempel
    • du kan sikkert hjelpe oss? Jo, det kan jeg alltids;
    • hvor har du gjemt den? Jo, her skal du se;
    • hvorfor fortalte du det? Jo, nå skal du høre
  5. brukt som innledningsord for å slå fast noe
    Eksempel
    • jo, hun fortjener kongepokalen
  6. brukt som ironisk bekreftelse av et utsagn
    Eksempel
    • jo, du er meg en fin en;
    • du sier at han ikke drikker. Jo, det kan du tro
Artikkelside

høres

verb

Betydning og bruk

  1. lyde slik at en oppfatter det
    Eksempel
    • bankingen hørtes gjennom veggen;
    • det høres på dialekten
  2. gi inntrykk av;
    Eksempel
    • det høres enkelt ut;
    • vi hørtes sikkert helt latterlige ut
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

lås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt láss

Tyding og bruk

  1. mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna;
    innretning til å feste eller sikre noko med
    Døme
    • stikke nøkkelen i låsen;
    • eit skap med lås;
    • låsen på setebeltet;
    • bilen har elektronisk lås
  2. det å vere eller bli låst
    Døme
    • smekke døra i lås
  3. Døme
    • fartøya sette sild i lås i fjorden

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
  • gå i lås
    • kome i låst tilstand
      • bildøra gjekk i lås
    • gå som ein hadde tenkt;
      lykkast
    • ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon;
      gå i stå
      • forhandlingane gjekk i lås
  • sikkert som lås
    heilt sikkert
Artikkelside

gå som ei klokke

Tyding og bruk

fungere jamt og sikkert;
Sjå: klokke
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

sikkert kort

Tyding og bruk

noko eller nokon som gjev utteljing;
Sjå: kort
Døme
  • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
Artikkelside

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande på
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sin godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med
Artikkelside

garantere

garantera

verb

Tyding og bruk

  1. love å ta ansvar for;
    gå god for;
    Døme
    • eg garanterer at det er sant
    • brukt som adjektiv
      • garantert minsteløn
  2. stille økonomisk tryggleik;
    Døme
    • garantere for eit lån;
    • garantere for ein låntakar
  3. brukt som adverb: heilt sikkert
    Døme
    • vil vi merke skilnaden? Garantert!
    • dette kjem du garantert ikkje til å like;
    • maten er garantert fersk
Artikkelside

høyrast

verb

Tyding og bruk

  1. lyde slik at ein oppfattar det
    Døme
    • bankinga høyrdest gjennom veggen
  2. gje inntrykk av;
    verke
    Døme
    • det høyrest lett ut;
    • eg høyrest sikkert tullete ut
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

intervenere

intervenera

verb

Opphav

av latin intervenire ‘kome mellom’

Tyding og bruk

  1. gripe inn, leggje seg imellom;
    Døme
    • stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
  2. akseptere eller betale ein veksel (1) for ein annan
Artikkelside

sugerøyr i statskassa

Tyding og bruk

godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte;
Sjå: sugerøyr
Artikkelside
Side 2 av 5