Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

idiotsikker

adjektiv

Opphav

etter engelsk foolproof

Betydning og bruk

om maskin, innretning, instruks eller lignende: som er så enkel, ufarlig eller lettforståelig at hvem som helst kan bruke eller forstå den;
helt sikker
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

bite seg i nesa på

Betydning og bruk

være sikker på;
Se: nese
Artikkelside

klokskap

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klókskapr; jamfør -skap

Betydning og bruk

det å være klok;
sikker dømmekraft
Eksempel
  • vise mot og klokskap
Artikkelside

klink 4

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hard som stein
    Eksempel
    • klink is
  2. sikker, åpenbar (1)
    Eksempel
    • en klink vinner
  3. brukt som forsterkende adverb: klinkende
    Eksempel
    • klink edru
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noe – sikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig
Artikkelside

stø kurs

Betydning og bruk

fast eller sikker retning;
fast holdning eller plan;
Se: kurs
Eksempel
  • skipet holdt stø kurs;
  • laget har stø kurs mot opprykk
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cursus ‘løp’

Betydning og bruk

  1. retning (1) for bevegelse;
    Eksempel
    • holde en nordlig kurs;
    • stikke ut kursen;
    • skiløperne kom ut av kurs i uværet;
    • sette kursen hjem
  2. retning for utvikling;
    Eksempel
    • selskapet måtte justere kursen;
    • hun endret historiens kurs
  3. gjeldende pris på penger, verdipapirer og lignende
    Eksempel
    • kursen på norske kroner er stabil;
    • aksjene har steget i kurs
  4. enkelt ledning i et elektrisk system;

Faste uttrykk

  • legge om kursen
    • forandre retning
      • skipet la om kursen noen grader
    • forandre plan eller holdning
      • regjeringen må legge om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast holdning eller plan
    • skipet holdt stø kurs;
    • laget har stø kurs mot opprykk
  • stå høyt i kurs
    være høyt verdsatt;
    være godt likt
    • fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen
Artikkelside

sikre papirer

Betydning og bruk

verdipapir som gir god inntekt;
Se: sikker
Artikkelside

kondombruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å bruke kondom
Eksempel
  • en kampanje for kondombruk og sikker sex
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

ID, id 4

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forkorting for identitet og identifikasjon
    Døme
    • har vi ein sikker ID på han?
  2. bevis på identitet
    Døme
    • du må vise ID for å sleppe inn
Artikkelside

elegant

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin elegans ‘utveljande’

Tyding og bruk

  1. smakfull, stilfull, utsøkt
    Døme
    • ein elegant salong;
    • ein elegant herre
    • brukt som adverb:
      • kle seg elegant
  2. grasiøs, lett og sikker;
    leikande lett
    Døme
    • elegante rørsler;
    • i elegant stil
    • brukt som adverb:
      • hoppe elegant over alle problem;
      • ballen vart plassert elegant i krysset
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

bite seg i nasen på

Tyding og bruk

vere sikker på;
Sjå: nase
Artikkelside

klink 4

adjektiv

Tyding og bruk

  1. hard som stein
    Døme
    • klink is
  2. sikker, klar (1, 6)
    Døme
    • ein klink vinnar
  3. brukt som forsterkande adverb: klinkande
    Døme
    • klink edru
Artikkelside

klokskap

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klókskapr; jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere klok;
sikker dømekraft
Døme
  • vise mot og klokskap
Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på noko – sikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig
Artikkelside

stø kurs

Tyding og bruk

fast eller sikker retning;
fast haldning eller plan;
Sjå: kurs
Døme
  • flyet hadde stø kurs;
  • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
Artikkelside

kroppsføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein fører kroppen på
Døme
  • ha sikker kroppsføring
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
Side 2 av 8