Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
357 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

profitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin profectus ‘framgang, resultat’

Betydning og bruk

økonomisk utbytte;
Artikkelside

produksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, jamfør produsere

Betydning og bruk

  1. det å produsere noe;
    Eksempel
    • sette en ny vare i produksjon;
    • modellen er gått ut av produksjon;
    • arbeide i produksjonen
  2. det som produseres;
    framstilte varer (i et land, en næringsgren eller en virksomhet)
    Eksempel
    • en samlet produksjon på 20 000 tonn
  3. resultat av skapende virksomhet
    Eksempel
    • Picassos samlede produksjon;
    • tv-serien ble kanalens dyreste produksjon
Artikkelside

overraskende

adjektiv

Betydning og bruk

som forundrer eller forvirrer;
Eksempel
  • saken tok en ny og overraskende vending;
  • et overraskende tap
  • brukt som adverb:
    • overraskende sterk etterspørsel;
    • overraskende gode resultat;
    • komme overraskende på;
    • overraskende mange feil;
    • det er ikke overraskende at prisene stiger
Artikkelside

polstring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å polstre
    Eksempel
    • polstring av møbler
  2. resultat av polstring (1)
    Eksempel
    • det er dårlig polstring i sofaen
Artikkelside

bli 1

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør blive

Betydning og bruk

  1. fortsette å være;
    være i ro
    Eksempel
    • bli hjemme;
    • bli liggende;
    • kan du ikke bli?
    • la det bli med tanken;
    • hun ble igjen på hytta;
    • han blir å treffe på kontoret
  2. utvikle seg til;
    komme til å oppnå eller skje;
    gi som resultat
    Eksempel
    • bli syk;
    • bli lege;
    • bli et nytt og bedre menneske;
    • bli 17 år;
    • det ble fullt hus;
    • ble det nok?
    • det ble jubel og glede;
    • jeg håper det blir en jente;
    • til jord skal du bli;
    • det ble ikke så verst;
    • det blir 85 kroner til sammen
  3. hjelpeverb som sammen med hovedverbet i perfektum partisipp danner passiv:
    Eksempel
    • bli grepet av angst;
    • det blir sagt at …;
    • landsmøtet blir avsluttet i morgen

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • de hadde problemer med å bli av med all fisken
  • bli av
    • brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
      • hvor ble det av deg?
    • utvikle seg til
      • hva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noe av planene?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    slå følge
    • bli med på kino
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • hvordan ble verden til?
  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • bli å
    • brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
      • vi blir å finne utenfor butikken;
      • hun ble å treffe på kontoret
    • brukt for å uttrykke framtid;
      komme til å (1)
      • han blir å reise i morgen;
      • hun ble å komme litt seinere
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
Artikkelside

omspill, omspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nytt spill etter uavgjort resultat;
jamfør omkamp
Artikkelside

under 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt undr

Betydning og bruk

overnaturlig hending med betydningsfullt positivt resultat, mirakel
Eksempel
  • bli helbredet ved et under;
  • det er ikke noe under – ofte: det er helt rimelig;
  • det var et Guds under at han klarte eksamen – det var høyst uventet

Faste uttrykk

  • opp i under over
    (være) svært forundret over (noe)
Artikkelside

noe så nær

Betydning og bruk

omtrent, bortimot;
Eksempel
  • de kom til noe så nær samme resultat
Artikkelside

lykkes

verb

Opphav

av lavtysk lucken; jamfør lykke

Betydning og bruk

gi godt eller ventet resultat;
ha framgang;
være heldig
Eksempel
  • det kjemiske forsøket lyktes ikke;
  • alt ser ut til å lykkes for dem;
  • hun har ikke lyktes særlig godt som forfatter;
  • han lyktes ikke i sine forsøk på å vinne folkets tillit
Artikkelside

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter
Artikkelside

Nynorskordboka 184 oppslagsord

produkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. vare som er produsert med arbeid eller skapt av naturen
  2. teneste som ei verksemd sel
    Døme
    • banken tilbyr produkt som rammelån
  3. kunstnarleg (til dømes litterært) verk
  4. Døme
    • mennesket er eit produkt av arv og miljø
  5. i matematikk: tal som ein får når ein multipliserer
Artikkelside

produksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, jamfør produsere

Tyding og bruk

  1. det å produsere noko;
    Døme
    • setje i produksjon;
    • modellen er gått ut av produksjon
  2. det som blir produsert;
    framstilte produkt (i eit land, ei næringsgrein eller ei verksemd)
    Døme
    • ein produksjon på 20 000 tonn i året
  3. resultat av skapande åndsverksemd
    Døme
    • ho har ein stor litterær produksjon;
    • teateret har få eigne produksjonar i år
Artikkelside

problematisk

adjektiv

Tyding og bruk

som inneber problem;
vanskeleg, innfløkt;
usikker, tvilsam
Døme
  • ei problematisk sak;
  • stoda er problematisk;
  • eit problematisk resultat
Artikkelside

profitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin profectus ‘framgang, resultat’

Tyding og bruk

økonomisk utbyte;
Artikkelside

bere frukt

Tyding og bruk

òg i overført tyding: gi resultat;
Sjå: bere
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

prestasjonskrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav om høg yting og gode resultat
Artikkelside

prestasjonsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å prestere noko eller nå gode resultat;
Artikkelside

populærvitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

litteratur som legg vekt på å formidle resultat av vitskapleg forsking til eit breiare publikum
Artikkelside
Side 2 av 19