Bokmålsordboka
polstre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å polstre | polstrer | polstra | har polstra | polstr!polstre! |
| polstret | har polstret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| polstra + substantiv | polstra + substantiv | den/det polstra + substantiv | polstra + substantiv | polstrende |
| polstret + substantiv | polstret + substantiv | den/det polstrede + substantiv | polstrede + substantiv | |
| den/det polstrete + substantiv | polstrete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; jamfør bolsterBetydning og bruk
stoppe eller dekke med mykt materiale
Eksempel
- skrinet er polstret med fløyel
- brukt som adjektiv:
- polstrede stoler