Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 95 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av ire (2; truleg påverka av hir

Tyding og bruk

otte, uro i hugen
Døme
  • ho hadde ein vond ir i seg

opptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tur til ein stad som ligg høgare oppe eller lenger mot nord
    Døme
    • vi trefte henne på opptur
  2. Døme
    • landslaget har hatt ein fin opptur;
    • den økonomiske oppturen held fram
  3. det å bli påverka av narkotika;
    stigande rus;
    jamfør nedtur (3)

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk nidige leve ‘svartsjuke’, same opphav som tysk Liebe ‘kjærleik’, tyding påverka av latin zelus og gresk zelos ‘brennande iver’; samanheng med nid og leve (2

Tyding og bruk

  1. svært ihuga, ivrig;
    (overdrive) pliktoppfyllande
    Døme
    • vere nidkjær i tenesta;
    • ein svært nidkjær medarbeidar
  2. i bibelmål: streng (2, 2)
    Døme
    • Herren er ein nidkjær gud

ibenholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

føreleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lågtysk holt ‘tre’; påverka av mellomhøgtysk ibenholt

Tyding og bruk

hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta Diospyros

månesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

månesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for ymse sinnslidingar som ein trudde var påverka av månefasane

løynsk

adjektiv

Opphav

jamfør løyne (2; påverka av lumsk

Tyding og bruk

som teier med det ein veit eller meiner;
sløg, listig, lur;
Døme
  • eit løynsk blikk
  • brukt som adverb
    • smile løynsk

naturlandskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

landskap som er lite påverka av menneskeleg verksemd;
til skilnad frå kulturlandskap

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

miljø

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk milieu ‘midte’; av latin medius ‘midtre, mellomst’ og fransk lieu ‘stad’

Tyding og bruk

  1. fysiske livsvilkår eller omgjevnader til menneske, dyr eller planter;
    Døme
    • omsyn til natur, miljø og klima;
    • skadeleg for miljøet
  2. sosial og personleg omgjevnad som eit individ eller ei gruppe lever i og blir påverka av;
    omgangskrins, grannelag
    Døme
    • eit politisk miljø;
    • vekse opp i eit stabilt miljø;
    • fleire i det kriminelle miljøet kjende til brotsverket
  3. atmosfære, stemning
    Døme
    • eit miljø prega av omtanke og varme

miljøskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skade på naturmiljøet
    Døme
    • mindre utslepp og miljøskadar
  2. psykisk skade som kjem av miljø som ein lever i og blir påverka av