Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

lisens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin licentia, av licet ‘(det) er tillatt’

Betydning og bruk

  1. tillatelse til å bruke en oppfinnelse eller lignende som en annen har rett på
    Eksempel
    • produsere på lisens
  2. Eksempel
    • søke om lisens;
    • jegerne har fått lisens for jervejakt
  3. Eksempel
    • betale lisens
Artikkelside

hjemmel, heimel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘hjem’, jamfør heimill adjektiv ‘som en har rett til å ha’; av hjem (1

Betydning og bruk

  1. (dokument som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe
    Eksempel
    • ha hjemmel på noe
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Eksempel
    • ha hjemmel for noe;
    • med hjemmel i gjeldende lov
  3. kilde for opplysning;
    bevis for påstand
    Eksempel
    • et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren
Artikkelside

drosjeløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løyve (1, 2) til å drive drosjetransport mot vederlag
Artikkelside

uløyves

adverb

Opphav

av løyve (1

Betydning og bruk

uten lov
Eksempel
  • gjøre noe uløyves
Artikkelside

bevilling

substantiv hankjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

fra lavtysk , av bewillen; se bevilge

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;
Eksempel
  • søke bevilling;
  • ha bevilling til å skjenke øl og vin;
  • advokaten ble fratatt sin bevilling
Artikkelside

bakvei, bakveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som fører inn til noe fra baksiden;
    hemmelig (skjult) vei
    Eksempel
    • snike seg ut bakveien
  2. i overført betydning: skjult inngang eller tilgang til noe
    Eksempel
    • skaffe seg løyve via korrupte bakveier

Faste uttrykk

  • gå bakveier
    bruke skjulte (og ofte uredelige) midler for å oppnå noe
    • gå bakveier for å få flertall for forslaget
Artikkelside

autorisere

verb

Uttale

æutoriseˊre

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

godkjenne (noe til bruk eller noen til å utøve et yrke);
Eksempel
  • autorisere helsepersonell
Artikkelside

autorisasjon

substantiv hankjønn

Uttale

æutorisasjoˊn

Opphav

av autorisere

Betydning og bruk

godkjenning for bruk eller for å utøve et yrke;
Eksempel
  • autorisasjon av kjemikalier;
  • en elektriker må ha autorisasjon
Artikkelside

arbeidsløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løyve (1 til å ta lønnet arbeid (2) i et land;
Eksempel
  • svensker trenger ikke arbeidsløyve i Norge
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    òg overført tyding, slutte å krige, stri
  • strekkje våpen
    kapitulere
Artikkelside

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken
  • raudt lys
    stoppsignal
    • få bot for å køyre på raudt lys
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
    • eg vart trøytt, må vite
Artikkelside

løyvehavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har løyve (1, 2)
Artikkelside

løyvingsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fullmakt til å løyve pengar
    Døme
    • kommunestyret har løyvingsmakt
  2. styringsorgan som løyver pengar
    Døme
    • skape ein føreseieleg situasjon for løyvingsmaktene
Artikkelside

løyving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å løyve (2;
pengesum som er løyvd
Døme
  • dei søkte kommunen om auka løyvingar
Artikkelside

grønt lys

Tyding og bruk

Sjå: grøn, lys
  1. trafikklys som varslar klar bane
  2. klarsignal, løyve
    Døme
    • få grønt lys for å setje i verk planen
Artikkelside

landlov

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lov (3

Tyding og bruk

løyve for sjøfolk til å gå i land
Døme
  • få landlov
Artikkelside

klatt

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. mjuk, fuktig klump (1)
  2. liten slump, liten porsjon
    Døme
    • løyve ein liten klatt
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
Artikkelside
Side 2 av 9