Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
knuvl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knýfill
‘horntapp’
Betydning og bruk
knott
(
1
I
, 1)
,
kloss
(
1
I
, 1)
;
ujevnhet
liten, tett person
Artikkelside
humul
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
dansk
hammel
og
middelhøytysk
hamel
‘stang, kloss’
;
jamfør
hamle
(
3
III)
Betydning og bruk
tverrtre mellom to
skjæker
Artikkelside
stoppesko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kloss til å sette på jernbaneskinne for å
stoppe
(
2
II)
rullende vogn
Artikkelside
sko
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skór
,
egentlig
‘noe som dekker’
Betydning og bruk
lav fotbekledning, oftest av skinn
eller
lær
Eksempel
spaser
sko
, beksøm
sko
, jogge
sko
, tre
sko
, tøy
sko
hovbeslag til hest, hestesko
beslag, kloss
eller lignende
som dekker den nedre delen av noe
Eksempel
dopp
sko
, bremse
sko
Faste uttrykk
gå skoene av seg
forgå seg, dumme seg ut
kjenne hvor skoen trykker
vite hvor vanskene ligger
over en lav sko
i store mengder, i fleng
Artikkelside
skalk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
egentlig
‘stump, kloss’
Betydning og bruk
endestykke, endeskive
Eksempel
brød
skalk
, oste
skalk
svart, stiv hatt med rund pull
Artikkelside
pussekloss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kloss til å legge sandpapir rundt
Artikkelside
dott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse
engelsk
dot
‘flekk’ og
lavtysk
dutt
‘tykk klump, kloss’
Betydning og bruk
liten mengde av noe, klump, tjafs
Eksempel
en
dott
ull
;
en
dott
høy
som etterledd i ord som
lodott
skydott
tåkedott
uselvstendig, viljesvak person
;
mehe
Eksempel
han er en
dott
Faste uttrykk
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel (en liten stund) på grunn av ytre påvirkning
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
klamp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klepp
og
klopp
Tyding og bruk
kort, tjukt tre-
eller
metallstykke
;
kloss
(
1
I
, 1)
Døme
spikre på ein klamp over skøyten
gasspedal
Døme
setje klampen i botn
Faste uttrykk
klamp om foten
(
opphavleg
om klossar som var bundne til føtene på hestar) hefte, hindring
Artikkelside
knuvl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knýfill
‘nyvle’
Tyding og bruk
kloss, knott
;
knultre
liten, tettvaksen person
Artikkelside
humul
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
dansk
hammel
og
mellomhøgtysk
hamel
‘stong, kloss’
;
jamfør
hamle
(
3
III)
Tyding og bruk
tverrtre mellom to
skjæker
Artikkelside
heading
1
I
,
hedding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
hedˋding
Tyding og bruk
det å
heade
Døme
målet kom på ei
heading
frå kloss hald
Artikkelside
hald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hald
Tyding og bruk
det å halde
;
halding
som etterledd i ord som
hushald
kosthald
måtehald
tilhald
vedlikehald
tak
(
2
II
, 1)
,
feste
(
1
I
, 1)
Døme
få hald på
;
det er godt hald i brødet
;
sy kjolen i eit tøy med godt hald i
styrke
(
1
I
, 1)
,
støleik
;
pålitelegskap
Døme
det var lite hald i det han sa
;
eit rykte det ikkje er hald i
handtak
;
list på vegg til å setje reiskap
eller liknande
i
Døme
trive om haldet
avstand
,
fråstand
Døme
det var for langt hald til å skyte
;
eg kom på kloss hald
;
følgje hendingane på nært hald
stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå
;
kant
(
1
I)
,
side
Døme
meldinga kom frå autoritativt hald
;
ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet
;
ha noko frå høgaste hald
;
på amerikansk hald
verk eller sting i sida
eller
brystet
Døme
få hald
brunsttid hos rein
Artikkelside
vågmat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mat
Tyding og bruk
underlag (stein, kloss) for ei
våg
(
1
I
, 1)
til å vege, bryte
eller
lyfte på
Artikkelside
trykkluftbremse
substantiv
hokjønn
trykkluftbrems
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bremse
(
1
I)
(særleg på tog) der ein kloss blir pressa ned av trykkluft
Artikkelside
trekloss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kloss av
tre
(
1
I
, 2)
Døme
ungen sat og leikte med treklossar
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
;
tyding
5 etter
engelsk
tight
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opning, gjennomgang
;
heil
(
1
I)
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
lydtett
;
lystett
;
vasstett
;
korken er tett
;
tønna, vasken er tett
;
vere tett i nasen
som er utan (
eller
med berre små) hol, sprekkar
eller
mellomrom
;
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
;
ugjennomsiktig,
ugjennomtrengeleg
,
tjukk
Døme
tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår
;
garn med tette masker
;
det er tett med folk, hus, bilar, bladlus
;
tett snø(fall), regn
;
tett som hagl
;
det snør tett
;
tett skodde
;
lufta er tett av røyk
–
fylt, tung
;
tett mørker
i
uttrykk
:
samantrengd
, ihoppressa, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett busetnad
;
tett trengsel
særleg
som
adverb
stå, gå, sitje tett
;
bu tett
nært, utan mellomrom, stramt
klemme noko(n) tett inntil seg
;
danse tett saman
;
kleda slutta tett om kroppen
nær, like, kloss (inntil, ved noko)
bu tett ved skulen
som har ein fast konsistens
;
fast bygd, solid
;
fyldig
Døme
ein tett kar, plugg
trong
(
2
II)
,
dum
Døme
tett i skallen, nøtta
;
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
som
adverb
: med stutte mellomrom, ofte, støtt
bilane køyrer tett
;
drikke tett
Faste uttrykk
halde tett
òg overf: ikkje seie noko
tett i tett
med stutt
eller
lite mellomrom
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoð
Tyding og bruk
bjelke, påle, stokk,
kloss
(
1
I
, 1)
og liknande
som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
lene
(
1
I)
;
skorde
(
1
I
, 1)
Døme
finne stø for vedladet
som etterledd i
bokstø
ryggstø
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100