Bokmålsordboka
ujevnhet, ujamnhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ujamnhet | ujamnheten | ujamnheter | ujamnhetene |
en ujevnhet | ujevnheten | ujevnheter | ujevnhetene | |
hunkjønn | ei/en ujamnhet | ujamnheta | ujamnheter | ujamnhetene |
ei/en ujevnhet | ujevnheta | ujevnheter | ujevnhetene |
Betydning og bruk
- det å være ujevn;det å være humpete, skrukkete, ruglete eller lignende
Eksempel
- veien var full av ujevnheter
- det å være skiftende, uensartet eller uregelmessig;ulikhet;variasjon
Eksempel
- hans vitenskapelige produksjon er preget av ujevnhet