Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
160 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

moro 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha det moro;
    • så moro!
  2. Eksempel
    • moro å vite
  3. Eksempel
    • det var moro å hilse på deg
Artikkelside

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; fra lavtysk mate ‘mål’

Betydning og bruk

  1. vis (1 som noe foregår på;
    Eksempel
    • på beste måte;
    • kan du gjøre det på en slik måte at ingen blir støtt?
    • jeg liker ikke hennes måte å være på;
    • det er ingen annen måte;
    • kan du si det på en enklere måte?
  2. høvelig mengde eller grad;
    måtehold
    Eksempel
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • bedriften er etter måten liten;
    • det står etter måten bra til med henne
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i like måte
    brukt som svar på hilsning
  • i så måte
    når det gjelder dette
    • i så måte er ikke du stort bedre
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • passe måten
    ikke overdrive
    • hun er glad i vin, men må passe måten
  • på en måte
    i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
    • han følte at han sviktet på en måte
  • på ingen måte
    slett ikke
  • være måte på
    være innenfor rimelige grenser
    • det får da være måte på!
    • det er ikke måte på som de klager
Artikkelside

bra

adjektiv

Opphav

fra fransk brave; samme opprinnelse som bravo (2

Betydning og bruk

  1. som har tilfredsstillende egenskaper;
    god, brukbar, tjenlig
    Eksempel
    • bra vær;
    • et bra resultat;
    • et bra sted å bo;
    • det ble en bra dag;
    • en veldig bra film;
    • mosjon er bra for helsa
    • brukt som adverb:
      • det gikk bra med henne;
      • samarbeidet har fungert bra;
      • ha det bra!
  2. ved god helse;
    Eksempel
    • hun er blitt bra igjen;
    • jeg kjenner meg ikke helt bra
  3. temmelig stor;
    ikke liten;
    tilstrekkelig
    Eksempel
    • ha en bra porsjon selvtillit;
    • ha bra med penger
    • brukt som gradsadverb: temmelig
      • være bra sliten;
      • hun kjente seg bra dum
  4. Eksempel
    • bra folk;
    • han er en bra mann

Faste uttrykk

  • vel og bra
    oftest fulgt av en innvending: godt og tjenlig (men likevel ikke godt nok)
    • lave priser er vel og bra, men ikke hvis det går på bekostning av kvaliteten
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 6);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

henge i klokkestrengen

Betydning og bruk

ha det travelt, passe tiden;
Artikkelside

klokkestreng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: streng (1, 1) til å trekke i for å få ringeklokke til å lyde
  2. brodert dekorativ tøyremse som ligner klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • henge i klokkestrengen
    ha det travelt, passe tiden
Artikkelside

like seg

Betydning og bruk

trives, ha det bra;
Se: like
Eksempel
  • jeg liker meg på sjøen
Artikkelside

like 4

verb

Opphav

norrønt líka; beslektet med lik (3

Betydning og bruk

synes godt om;
være fornøyd med
Eksempel
  • jeg liker hans måte å være på;
  • likte du filmen?
  • like å gå tur;
  • være godt likt

Faste uttrykk

  • like seg
    trives, ha det bra
    • jeg liker meg på sjøen
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
Artikkelside

kos 3

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha det kos;
  • en kos tur
Artikkelside

Nynorskordboka 87 oppslagsord

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Døme
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Døme
    • ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

  • heilag ku
    • ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    • noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det
Artikkelside

som kua i ei grøn eng

Tyding og bruk

så bra som ein kan ha det;
Sjå: ku
Artikkelside

morosam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som morar;
    lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
    Døme
    • ei morosam historie;
    • ei morosam bok;
    • morosame folk;
    • kva er det som er så morosamt med det?
    • det er morosamt å segle;
    • ha det morosamt
  2. Døme
    • det kunne vere morosamt å vite …
  3. Døme
    • det var morosamt å treffe deg!
Artikkelside

moro 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha det moro;
    • så moro!
  2. Døme
    • moro å vite
  3. Døme
    • det var moro å helse på deg
Artikkelside

morn

interjeksjon

Opphav

opphavleg morgon

Tyding og bruk

  1. brukt som helsing: god morgon, hei
    Døme
    • morn, morn!
  2. brukt som avskilshelsing: farvel, adjø, ha det
    Døme
    • morn da!
Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt
Artikkelside

hengje i klokkestrengen

Tyding og bruk

passe tida, ha det travelt;
Artikkelside

like seg

Tyding og bruk

trivast, ha det bra;
Sjå: like
Døme
  • ho liker seg på sjøen
Artikkelside
Side 2 av 9