Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet / gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

hvilepute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. pute til å hvile kroppen eller hodet mot
  2. i overført betydning: noe en bruker som unnskyldning for ikke å gripe inn;

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le

la det skure

Betydning og bruk

ikke gripe inn når noe går galt;
Se: la, skure

inngripen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å gripe inn;
innblanding
Eksempel
  • en inngripen i våre rettigheter;
  • det ble ingen inngripen fra statens side i tarifforhandlingene

inngrep

substantiv intetkjønn

Opphav

av inn (2 og gripe

Betydning og bruk

  1. det å gripe inn for å gjøre fysiske forandringer eller for å endre en situasjon eller en utvikling
    Eksempel
    • skjemme naturen med tekniske inngrep;
    • offentlige inngrep overfor de frie markedskreftene;
    • ingen inngrep i vår frihet og selvbestemmelse!
  2. i medisin: operasjon
    Eksempel
    • et kirurgisk inngrep
  3. grep som en maskindel utøver på andre deler
    Eksempel
    • tannhjul i inngrep

intervenere

verb

Opphav

av latin intervenire ‘komme mellom’

Betydning og bruk

  1. gripe inn, gå imellom;
    Eksempel
    • intervenere i en konflikt mellom to land;
    • intervenere til fordel for den ene parten
  2. innfri eller akseptere en veksel (1) for en annen

sitte med hendene i fanget

Betydning og bruk

ikke gjøre noe;
ikke gripe inn;
Se: hånd
Eksempel
  • sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre

gå til aksjon

Betydning og bruk

ta affære;
gripe inn;
Se: aksjon
Eksempel
  • politiet gikk til aksjon

ta affære

Betydning og bruk

gripe inn;
gå til handling;
Eksempel
  • hun tok affære og ordnet opp

Nynorskordboka 23 oppslagsord

intervenere

intervenera

verb

Opphav

av latin intervenire ‘kome mellom’

Tyding og bruk

  1. gripe inn, leggje seg imellom;
    Døme
    • stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
  2. akseptere eller betale ein veksel (1) for ein annan

gå til aksjon

Tyding og bruk

ta affære;
gripe inn;
Sjå: aksjon
Døme
  • politiet gikk til aksjon

sitje med hendene i fanget

Tyding og bruk

ikkje gjere noko;
ikkje gripe inn;
Sjå: hand
Døme
  • ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje

bry seg

Tyding og bruk

Sjå: bry
  1. blande seg inn i utrengsmål
    Døme
    • ikkje bry deg!
  2. vise omsorg;
    gripe inn
    Døme
    • det nyttar å bry seg;
    • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
    • godt å sjå at folk bryr seg

stikke hol på byllen

Tyding og bruk

gripe inn for å få fortgang i ei vanskeleg sak;
Sjå: byll
Døme
  • ho stakk hol på byllen og skapte debatt

ta affære

Tyding og bruk

gripe inn, gå til handling;
Sjå: affære
Døme
  • ho tok affære og ordna opp

gå mellom

Tyding og bruk

gripe inn (og mekle);
Sjå: , mellom

kvilepute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. pute til å kvile kroppen eller hovudet mot
  2. i overført tyding: noko ein bruker som unnskyldning for ikkje å gripe inn;

beredskapslov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov som formulerer staten sin rett til å gripe inn med sikringstiltak i ein kritisk situasjon

skure

skura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; kanskje samanheng med norrønt skora ‘skure mot’

Tyding og bruk

gni hardt mot noko;
Døme
  • skure golvet;
  • båten skura mot fjøresteinane

Faste uttrykk

  • la det skure
    ikkje gripe inn (endå om noko kjem skeivt ut)
  • skure opp
    gjere reint og blankt