Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

sponsor

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; av latin spondere ‘garantere’

Betydning og bruk

  1. person, firma som økonomisk eller ved sin anseelse støtter forretning, kampanje, tv-program, idrettsklubb eller lignende

garanti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å garantere (1), gå god for, forsikre om;
    Eksempel
    • vi har ingen garanti mot at slikt kan skje
  2. det å stille økonomisk sikkerhet
    Eksempel
    • full garanti;
    • gi garanti for lånet
  3. tidsbegrenset forpliktelse som selger har til å erstatte eller reparere en vare ved feil eller mangel
    Eksempel
    • uret har to års garanti

underskrive

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

sette navnetrekket sitt under, skrive under på, undertegne (som tegn på godkjenning eller samtykke);
i overført betydning: garantere, forsikre
Eksempel
  • han kunne underskrive at hvert evige ord var sant

forsikre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre sikker’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. hevde som sikkert;
    Eksempel
    • forsikre noen om at jobben blir gjort;
    • eleven forsikret læreren at han hadde skrevet stilen selv
  2. tegne forsikring (3)
    Eksempel
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre eiendeler mot skade og tyveri;
    • han var heldigvis forsikret

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    bli helt viss på
    • forsikre seg om at døra er låst

borge

verb

Opphav

norrønt borga

Betydning og bruk

  1. garantere, innestå for
    Eksempel
    • det kan jeg borge for;
    • et navn som borger for god kvalitet
  2. ta eller gi på borg (2

Nynorskordboka 17 oppslagsord

åbyrgjast

verb

Opphav

norrønt ábyrgjast

Tyding og bruk

vere ansvarleg for, gå god for, garantere
Døme
  • åbyrgjast ein;
  • eg åbyrgjest at han betaler

underskrive

underskriva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

skrive under (på), setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke)
Døme
  • underskrive brevet, oppropet;
  • det kan eg underskrive pågarantere, forsikre, vere fullt ut samd i

tryggleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere trygg;
trygd (1), trygge tilhøve;
trygg hug, ro
Døme
  • å betre tryggleiken i trafikken, tryggleiken til sjøs;
  • arbeide for tryggleik i verdafred og liknande;
  • garantere tryggleiken til eit land;
  • ha tryggleik for at noko (ikkje) skal skje;
  • finne tryggleik og ro;
  • kjenne tryggleik i tilværet;
  • ho har ein eigen tryggleik over seg

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt svara; av svar

Tyding og bruk

  1. ytre (4, 1) seg munnleg eller skriftleg på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • svare i avisa
    • gje svar med ei mine, rørsle
      • svare med eit smil, eit skuldertrekk;
      • elevane svarte greitt på alt;
      • svare på ein førespurnad;
      • kva skal ein svare til slikt?
    • ta til motmæle
      • du skal ikkje svare vaksne folk;
      • svarer du òg?
    • reagere
      • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
    • gje atterljom
      • bergveggen svarte når ein ropte
  2. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
    • i idrett:
      • (ikkje) greie å svare på spurten
  3. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv
    • gå god for, garantere
      • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  4. Døme
    • svare skatt
  5. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg

forsikre

forsikra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere sikker’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. seie eller hevde for visst;
    Døme
    • forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender;
    • eg kan forsikre deg at eg vil
  2. Døme
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre kunstverk mot skade og tjuveri;
    • ho var heldigvis forsikra

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    gjere seg viss på
    • forsikre seg om at døra er låst

bufferlager

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lager som blir bygt opp for å garantere at ei vare alltid finst på marknaden slik at prisen held seg jamn;
jamfør buffer (3)

borge

borga

verb

Opphav

norrønt borga

Tyding og bruk

  1. gå god for;
    svare for;
    Døme
    • borge for
  2. selje, kjøpe på borg (2;
    Døme
    • borge ein noko