Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

næringsvett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forstand på eller dyktighet til å slå seg fram økonomisk

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

dumming

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med liten forstand;
Eksempel
  • hun er så visst ingen dumming

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin intelligentia

Betydning og bruk

evne til logisk tenkning;
forstand
Eksempel
  • ha høy intelligens;
  • tegn på lav intelligens

Faste uttrykk

  • emosjonell intelligens
    evne til å forstå egne og andres følelser
  • kunstig intelligens
    datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å resonnere, lære og korrige seg selv
  • sosial intelligens
    evne til å omgås andre mennesker

intellekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin intellectus, av intelligere ‘forstå’

Betydning og bruk

forstand og fornuft
Eksempel
  • et lysende intellekt;
  • artiklene hennes er preget av et skarpt resonnerende intellekt

i ordets rette forstand

Betydning og bruk

i uttrykkets mest grunnleggende betydning;
Eksempel
  • det er en fjellandsby i ordets rette forstand

det ubevisste

Betydning og bruk

den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand;

i den forstand

Betydning og bruk

på den måten;
Eksempel
  • det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror

forstå seg på

Betydning og bruk

ha forstand på, være flink til;
Eksempel
  • han forstår seg på kunst

fysisk person

Betydning og bruk

i jus: person i vanlig forstand;
til forskjell fra juridisk person;
Se: fysisk

Nynorskordboka 47 oppslagsord

i ordets rette forstand

Tyding og bruk

i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket;
Sjå: forstand
Døme
  • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand

gå frå forstanden

Tyding og bruk

bli sinnssjuk;
Sjå: forstand
Døme
  • han heldt på å gå frå forstanden

i den forstand

Tyding og bruk

på den måten;
Sjå: den, forstand
Døme
  • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål

ha forstand på

Tyding og bruk

ha greie på;
Sjå: forstand
Døme
  • ha forstand på tekniske verktøy

klyftig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kluftich eller nederlandsk kluchtig; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

med god forstand;
Døme
  • vere klok og klyftig

intellektualisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå seinlatin intellectualis, av latin intellectus; jamfør intellekt

Tyding og bruk

filosofisk retning som legg vekt på forstand, tanke eller det teoretiske i motsetnad til viljen og kjenslelivet

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin intelligentia

Tyding og bruk

evne til logisk tenking;
forstand
Døme
  • folk med høg intelligens;
  • ha låg intelligens

Faste uttrykk

  • emosjonell intelligens
    evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å resonnere, lære og korrigere seg sjølv
  • sosial intelligens
    evne til omgåast andre menneske

intellekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin intellectus, av intelligere ‘forstå’

Tyding og bruk

forstand og fornuft
Døme
  • finne jamvekt mellom intellekt og kjensle;
  • ha eit skarpt intellekt

både hjarte og hjerne

Tyding og bruk

både kjensler og forstand;
Sjå: hjerne

det umedvitne

Tyding og bruk

del av sjelelivet som ikkje kan erkjennast av ein sjølv, og som derfor ikkje kan styrast av vilje og forstand;
Sjå: umedviten