Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

næringsvett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forstand på eller dyktighet til å slå seg fram økonomisk

Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

som har god forstand;
forstandig, klartenkt
Eksempel
- en klok person;
- hesten er et klokt dyr;
- en klok avgjørelse;
- hun har et klokt hode
- brukt som adverb:
  handle klokt
som har mye kunnskap;
lærd, kunnskapsrik, vis (2, 1)
Eksempel
- søke råd hos et klokt menneske;
- svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft;
normal (2, 2), vettug
Eksempel
- han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

bli klok på
få innsikt i;
forstå (1)
prøve å bli klok på et spill;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

Artikkelside

dumming

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med liten forstand;

tosk

Eksempel

hun er så visst ingen dumming

Artikkelside

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin intelligentia

Betydning og bruk

evne til logisk tenkning;

forstand

Eksempel

ha høy intelligens;
tegn på lav intelligens

Faste uttrykk

emosjonell intelligens
evne til å forstå egne og andres følelser
kunstig intelligens
datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å resonnere, lære og korrige seg selv
sosial intelligens
evne til å omgås andre mennesker

Artikkelside

intellekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin intellectus, av intelligere ‘forstå’

Betydning og bruk

forstand og fornuft

Eksempel

et lysende intellekt;
artiklene hennes er preget av et skarpt resonnerende intellekt

Artikkelside

i ordets rette forstand

Betydning og bruk

i uttrykkets mest grunnleggende betydning;

Se: forstand

Eksempel

det er en fjellandsby i ordets rette forstand

Artikkelside

det ubevisste

Betydning og bruk

den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand;

Se: ubevisst

Artikkelside

i den forstand

Betydning og bruk

på den måten;

Se: forstand

Eksempel

det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror

Artikkelside

forstå seg på

Betydning og bruk

ha forstand på, være flink til;

Se: forstå

Eksempel

han forstår seg på kunst

Artikkelside

fysisk person

Betydning og bruk

i jus: person i vanlig forstand;

til forskjell fra juridisk person;

Se: fysisk

Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

i ordets rette forstand

Tyding og bruk

i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket;

Sjå: forstand

Døme

ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand

Artikkelside

gå frå forstanden

Tyding og bruk

bli sinnssjuk;

Sjå: forstand

Døme

han heldt på å gå frå forstanden

Artikkelside

i den forstand

Tyding og bruk

på den måten;

Sjå: den, forstand

Døme

boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål

Artikkelside

ha forstand på

Tyding og bruk

ha greie på;

Sjå: forstand

Døme

ha forstand på tekniske verktøy

Artikkelside

klyftig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kluftich eller nederlandsk kluchtig; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

med god forstand;

gløgg (, kløktig

Døme

vere klok og klyftig

Artikkelside

intellektualisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå seinlatin intellectualis, av latin intellectus; jamfør intellekt

Tyding og bruk

filosofisk retning som legg vekt på forstand, tanke eller det teoretiske i motsetnad til viljen og kjenslelivet

Artikkelside

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin intelligentia

Tyding og bruk

evne til logisk tenking;

forstand

Døme

folk med høg intelligens;
ha låg intelligens

Faste uttrykk

emosjonell intelligens
evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
kunstig intelligens
eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å resonnere, lære og korrigere seg sjølv
sosial intelligens
evne til omgåast andre menneske