Nynorskordboka
intellekt
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit intellekt | intellektet | intellekt | intellekta |
Opphav
av latin intellectus, av intelligere ‘forstå’Tyding og bruk
forstand og fornuft
Døme
- finne jamvekt mellom intellekt og kjensle;
- ha eit skarpt intellekt