Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

dus 3

adjektiv

Opphav

av du; påvirket av dus (1

Betydning og bruk

  1. som tiltaler hverandre med den uformelle tiltaleformen ‘du’ (i stedet for ‘De’);
    til forskjell fra dis (3
  2. vant med;
    fortrolig med
    Eksempel
    • hun var dus med ballen;
    • folk skal bli dus med euroen;
    • han er dus med kjendisene
Artikkelside

distribuere

verb

Opphav

av latin dis- og tribuere ‘fordele’

Betydning og bruk

fordele noe;
sende rundt
Eksempel
  • distribuere posten;
  • produsere og distribuere elektrisk strøm
Artikkelside

distrahere

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Betydning og bruk

forstyrre, frata konsentrasjonen, avlede tankene
Eksempel
  • la seg distrahere;
  • bli distrahert av noen
  • brukt som adjektiv
    • det kan virke distraherende på leseren
Artikkelside

dissosiere

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. i psykologi: koble fra eller skille elementer som hører sammen; motsatt assosiere (1);
    Eksempel
    • som en mestringsstrategi begynte hun å dissosiere
  2. kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ioner;
    Eksempel
    • denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner
Artikkelside

dissonere

verb

Opphav

fra latin dis- og sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

  1. klinge sammen slik at det gir dissonans (1)
    Eksempel
    • bassen i denne låten dissonerer med akkordene
    • brukt som adjektiv
      • dissonerende overtoner
  2. i overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
    Eksempel
    • hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål
Artikkelside

dissekere

verb

Opphav

fra latin ‘skjære i stykker’, av dis- og secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjære i død organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Eksempel
    • elevene må dissekere rotter
  2. granske metodisk og nådeløst
    Eksempel
    • artikkelen ble dissekert;
    • hun skal dissekere alle utspill fra partiet
Artikkelside

dispensere

verb

Uttale

dispenseˊre; dispangseˊre

Opphav

av latin dis- og pensare ‘veie, tenke over’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dispensere fra regelen om overtidsarbeid
  2. veie opp legemidler i passende doser
    Eksempel
    • apoteket kan dispensere medisinen
Artikkelside

diskvalifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

disˊkvalifisering; diskvalifiseˊring

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • diskvalifisering fra retten til å inneha offisielle verv i USA;
  • det er grunnlag for diskvalifisering
Artikkelside

diskvalifisere

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Betydning og bruk

  1. utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
    Eksempel
    • A-laget ble diskvalifisert i stafetten
  2. gjøre uskikket
    Eksempel
    • med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
    • fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • faren for diskvalifikasjon er reell;
  • føre til diskvalifikasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

des-

prefiks

Opphav

gjennom fransk dés-; frå latin dis-

Tyding og bruk

form av de- brukt framfor vokal;
Artikkelside

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko
Artikkelside

ysme

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med usle

Tyding og bruk

disig, uklar eller skoddevoren luft;
Artikkelside

våm

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt váma f ‘kvalme’; samanheng med vemjast

Tyding og bruk

Artikkelside

varmedis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dis i sterk solvarme
Artikkelside

tåme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tåm

substantiv inkjekjønn

Opphav

islandsk þám; samanheng med demre

Tyding og bruk

dis i lufta
Artikkelside

tropeluft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

luft i tropane;
luft frå tropane (som gjev dis når ho blir avkjølt);
svært varm luft
Artikkelside

soldis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dis (2 i lufta på solvarme dagar
Artikkelside

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk truleg av sloier ‘noko slepande’

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsynleg stoff til pryd eller vern;
    Døme
    • brudeslør;
    • hatt med slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis;
    lett skodde
    Døme
    • skoddeslør;
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    òg: gjere kjent
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside
Side 2 av 5