Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

kjærlighetserklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utsagn, handling eller lignende som uttrykker eller vitner om kjærlighet
Eksempel
  • skrive en kjærlighetserklæring til kona;
  • diktet kan leses som en kjærlighetserklæring til hjembygda
Artikkelside

høysang, høgsang

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra hebraisk ‘sangenes sang’

Betydning og bruk

høystemt, lovprisende sang eller diktverk;
Eksempel
  • diktet er en høysang til våren
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender;
    • være var om livet;
    • bedre føre var enn etter snar – se snar (2
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk
    • følelsesfylt
      • en var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • bli var
    få øye på, bli oppmerksom på (noe)
Artikkelside

uttrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Ausdruck; fra fransk expression

Betydning og bruk

  1. det å vise seg, det å tre fram, form
    Eksempel
    • hun lot sine følelser komme til uttrykk;
    • han gav uttrykk for sin bitterhet;
    • blomstene er et uttrykk for deltakelse
  2. Eksempel
    • han svarte med et beklagende uttrykk
  3. fast eller vanlig rekkefølge av minst to ord;
    språklig formulering
    Eksempel
    • et engelsk uttrykk;
    • et mildt uttrykk;
    • bruke grove uttrykk;
    • ‘miste mål og mæle’ er et fast uttrykk
  4. uttrykksfullhet
    Eksempel
    • tolke diktet med innlevelse og uttrykk
  5. (forbindelse av) tegn, tall eller andre symboler som brukes som betegnelse for noe
    Eksempel
    • et matematisk uttrykk
Artikkelside

tolkning, tolking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tolke
  2. om resultatet:
    Eksempel
    • læreren la fram to tolkninger av diktet
Artikkelside

språkform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  2. språklig utforming, stil
    Eksempel
    • diktet er trykt i sin opprinnelige språkform
Artikkelside

skaldevers

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vers (2) som er diktet av en skald (1)
Artikkelside

skaldekvad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kvad diktet av skald (1), kjennetegnet ved kunstferdig ordstilling og poetiske omskrivninger (ofte diktet som hyllest til en fyrste)
Artikkelside

skald

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skáld, skald nøytrum

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: en som diktet skaldekvad
    Eksempel
    • hirdskald;
    • Torbjørn Hornklove var skald hos Harald Hårfagre
  2. lyrisk dikter, poet
    Eksempel
    • vår store skald Henrik Wergeland
Artikkelside

oppdiktet, oppdikta

adjektiv

Betydning og bruk

som er diktet opp
Eksempel
  • en oppdiktet historie;
  • et oppdiktet navn
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

høgsong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå hebraisk ‘songen over alle songar’

Tyding og bruk

høgstemd, lyrisk song eller lovprising;
Døme
  • diktet er ein høgsong til våren
Artikkelside

ikleding

substantiv hokjønn

Opphav

av ikle; jamfør kle

Tyding og bruk

i overført tyding: form, drakt (4)
Døme
  • diktet har ei metaforisk ikleding
Artikkelside

hylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hylle (2, 1) eller bli hylla;
Døme
  • diktet er ei hylling av heimbygda
Artikkelside

ynde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yndi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er etter ditt ynde
  2. lag, veremåte som gjer ein omtykt;
    Døme
    • ho har ynde med seg;
    • det var slikt ynde med henne;
    • han har eit underfullt ynde
  3. Døme
    • dei har hatt ynde til kvarandre i fleire år;
    • eg har fått slikt ynde til denne staden – liker meg, trivst på denne staden
  4. noko særs fint, blidt og tillokkande i utsjånad eller i lag eller åtferd
    Døme
    • kvinneleg ynde og ungdom;
    • ei kvinne av det finaste ynde;
    • gå, føre seg med ynde;
    • dette landskapet eig eit særskilt ynde;
    • bygda ligg der i alt sitt ynde;
    • diktet er fullt av lyrisk ynde
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    merksam på
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. kjenslevar, kjenslefylt
    Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • bli var
    sjå, få auge på noko
  • vere var om seg
    akte seg vel
Artikkelside

uttrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Ausdruck; frå fransk expression

Tyding og bruk

  1. det å vise seg;
    det å kome fram;
    (språkleg) utforming
    Døme
    • la kjenslene kome til uttrykk;
    • kritikken kjem til uttrykk i avisspaltene;
    • gje uttrykk for stor sorg;
    • gje uttrykk for tankane sine
  2. ytre teikn eller utsjånad (særleg på andlet) som viser sinnsstemning eller liknande;
    Døme
    • andletsuttrykk;
    • setje opp eit forundra uttrykk
  3. synleg innleving og kjensle
    Døme
    • tolke diktet med uttrykk;
    • leggje uttrykk i spelet, songen
  4. språkleg formulering;
    Døme
    • faguttrykk;
    • kraftuttrykk;
    • ord og uttrykk frå talemålet;
    • faste uttrykk;
    • bruke sterke uttrykk – ta hardt i (når ein taler el. skriv)
  5. teikn som står for eit omgrep
    Døme
    • matematisk uttrykk
Artikkelside

språkform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. språkleg utforming;
    Døme
    • diktet er prenta i den opphavlege språkforma
Artikkelside

sluttord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

siste ord
Døme
  • sluttorda i diktet
Artikkelside

fornyrdislag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fornyrðislag, opphavleg med tyding ‘gammalt versemål’

Tyding og bruk

norrønt versemål med åttelinja strofer, to trykkstavingar i kvar linje og linjene parvis samanbundne med stavrim
Døme
  • diktet Haraldshaugen er skrive i fornyrdislag
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget – i (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside
Side 2 av 3