Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
311 treff

Bokmålsordboka 247 oppslagsord

brokete, broket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med svært forskjellige farger;
    Eksempel
    • et brokete teppe
  2. sammensatt av mange og forskjellige deler, emner eller elementer
    Eksempel
    • en brokete forsamling
  3. Eksempel
    • en brokete fortid;
    • situasjonen er brokete
Artikkelside

bremsesystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

system av samvirkende deler som får et kjøretøy til å stanse
Eksempel
  • bremsesystemet på flyets landingshjul;
  • svikt i det hydrauliske bremsesystemet
Artikkelside

promille

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘for, av tusen’

Betydning og bruk

  1. hver av tusen like deler;
    tusendel;
    symbol ‰)
  2. antall eller mengde per tusen, særlig om alkoholinnhold i blodet
    Eksempel
    • han hadde 0,7 promille
  3. høyere alkoholinnhold enn tillatt
    Eksempel
    • sjåføren hadde promille
Artikkelside

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
    Eksempel
    • schæfer er en rase som ofte brukes som politihund
  2. hver av noen få, store hovedgrupper av mennesker som, ifølge nå utdaterte teorier om klassifikasjon av mennesker, atskiller seg fra andre grupper ved en rekke felles fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk
Artikkelside

pleiade

substantiv hankjønn

Uttale

pleiaˋde

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

helhet av sju deler;
medlem i en gruppe på sju
Artikkelside

lottfiske

substantiv intetkjønn

Opphav

av lott

Betydning og bruk

fiske (1, 1) der fiskerne deler fangsten
Artikkelside

outsource

verb

Uttale

aotˊsårse

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

sette ut deler av en virksomhet til et annet selskap;
skille ut;
Artikkelside

organisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. system av organer som virker sammen og bygger opp et dyr eller en plante;
    levende vesen;
    Eksempel
    • en levende organisme;
    • den menneskelige organismen
  2. system av deler som virker sammen
    Eksempel
    • et universitet er en komplisert organisme
Artikkelside

koble, kople

verb

Opphav

av lavtysk koppelen; jamfør kobbel

Betydning og bruk

  1. binde sammen hunder i kobbel (1);
    sette kobbel (2) på hund
  2. feste to eller flere enkeltdeler sammen;
    binde sammen
    Eksempel
    • koble to elektriske ledninger;
    • batteriet er koblet i serie
  3. bringe sammen;
    forene
    Eksempel
    • koble tradisjoner og det moderne
  4. finne sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer
    Eksempel
    • koble prostitusjon til menneskehandel
  5. bringe i nær forbindelse
    Eksempel
    • de forsøker å koble ham med en kollega

Faste uttrykk

  • koble av
    ta pause fra noe;
    slappe av
    • koble av fra jobb og hverdagsliv
  • koble fra
    bryte forbindelse med;
    løsne fra
    • koble fra vognen;
    • koble fra batteriet
  • koble inn
    • sette en enhet i forbindelse med en annen;
      sette i funksjon;
      slå på
      • koble inn turboen
    • involvere i en sak eller prosess
      • politiet er koblet inn
  • koble om
    • endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
      • koble om fra bensin til gass
    • endre tankemønster eller lignende
      • det er ikke lett å koble om mentalt
  • koble opp mot
    • bringe en enhet i kontakt med en annen
      • utstyr som er koblet opp mot pc-en
    • knytte et forhold eller en sak til noe annet
      • debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
  • koble opp
    sette i drift;
    montere
    • koble opp et trådløst nettverk
  • koble ut
    • sette ut av funksjon;
      slå av
      • alarmen er koblet ut
    • slutte å tenke på
      • nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover
Artikkelside

oppdelt

adjektiv

Opphav

av oppdele eller dele opp

Betydning og bruk

som er delt opp i mindre deler eller enheter
Eksempel
  • oppdelt frukt;
  • oppdelte arbeidsoppgaver
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

notlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av not (1

Tyding og bruk

lag av folk som driv fiske med same nota (1 og deler utbytet
Artikkelside

kommunisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin communis ‘sams’

Tyding og bruk

  1. samfunnsform der ein deler goda og har sameige og samdrift;
    Døme
    • kommunismen hos dei første kristne;
    • leve i fullstendig kommunisme
  2. politisk ideologi som har som mål å skape eit klasselaust samfunn med felleseige av produksjonsmidla og lik fordeling av produksjonsresultata
  3. revolusjonær rørsle som vil innføre og breie ut kommunisme (2)
    Døme
    • den internasjonale kommunismen;
    • kommunismen i Afrika og Latin-Amerika
Artikkelside

midtpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som deler eit linjestykke i to like lange delar;
    punkt som ligg like langt frå alle punkta på sidene, omkrinsen eller overflata av noko
    Døme
    • midtpunktet i ei kule
  2. i overført tyding: det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • eit midtpunkt for verdshandelen;
    • ho liker å vere midtpunkt;
    • eit naturleg midtpunkt
Artikkelside

kløft

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. stad, vinkel der noko kløyver, deler seg;
    Døme
    • ei kløft i trestamma
  2. synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
    Døme
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brysta
  3. rivne, skore i terrenget;
    Døme
    • elva fossa djupt nede i ei kløft;
    • følgje ei kløft mellom fjella;
    • ei kløft i bergveggen
  4. i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
    Døme
    • kløfta mellom fattige og rike land;
    • ei kløft mellom tru og vitende
  5. del av lauk;
    Døme
    • to kløfter kvitlauk
Artikkelside

likskjorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjorte som ein avliden blir gravlagd i

Faste uttrykk

  • det er ikkje lommer i likskjorta
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan ta med seg jordisk gods når ein døyr
    • det er ikkje lommer i likskjorta, så eg deler alltid raust når eg kan
Artikkelside

det er ikkje lommer i likskjorta

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan ta med seg jordisk gods når ein døyr;
Døme
  • det er ikkje lommer i likskjorta, så eg deler alltid raust når eg kan
Artikkelside

medansvarleg

adjektiv

Tyding og bruk

som deler ansvar for noko i lag med andre
Døme
  • kjenne seg medansvarleg for noko
Artikkelside

klasse 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskapsstyrke’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert
Artikkelside

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn
Artikkelside

listeberar

substantiv hankjønn

Opphav

av liste (1

Tyding og bruk

person som deler ut vallister frå eit parti ved val
Artikkelside
Side 2 av 25