Bokmålsordboka
spraglete, spraglet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spraglet | spraglet | spraglete | spraglete |
| spraglete | spraglete | ||
Opphav
visstnok av et substantiv med betydning ‘flekk’, jamfør i dialekter sprekle ‘prikk’Betydning og bruk
småspettet, brokete
Eksempel
- gråspraglete, svartspraglete;
- et spraglete teppe