Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

svømme

verb

Opphav

norrønt svimma

Betydning og bruk

  1. komme seg framover med kroppsbevegelser i vann
    Eksempel
    • svømme ut til en holme;
    • svømme på ryggen;
    • noen ender svømte ute på vannet;
    • svømme som en fisk
  2. være helt full
    Eksempel
    • skrivebordet svømmer over av papirer og bøker;
    • avisene har svømt over av sinte leserbrev
    • leve i overflod av
      • svømme i penger
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig
Artikkelside

opprop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kontroll av frammøte i en skoleklasse, på et møte eller lignende ved å rope opp fra en navneliste
    Eksempel
    • foreta opprop;
    • to var borte ved oppropet
  2. det å by fram til salgs ved en auksjon
  3. kunngjøring, oppslag eller rundskriv som oppfordrer til felles handling
    Eksempel
    • rykke inn et opprop mot atomvåpen i avisene
Artikkelside

forsideoppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nyhetssak som blir kunngjort på forsiden til en avis;
Eksempel
  • saken ble forsideoppslag i de store avisene
Artikkelside

dørmatte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. matte (1, 1) ved en inngangsdør
    Eksempel
    • tørke av seg på dørmatta;
    • få avisene levert på dørmatta
  2. i overført betydning: person som lar seg utnytte og ydmyke
    Eksempel
    • jeg er ingen dørmatte!
Artikkelside

dekke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tekke (4

Betydning og bruk

  1. legge over;
    skjule;
    Eksempel
    • dekke gulvet med tepper;
    • dekke plantene før vinteren;
    • malingen dekker godt;
    • området er dekket av skog
  2. gjøre et bord klart for måltid;
    sette fram tallerkener, glass, bestikk, duker og lignende
    Eksempel
    • dekke bordet;
    • dekke til jul;
    • hvor mange har du dekket til?
  3. være stor nok til å utligne (2) eller betale;
    Eksempel
    • få dekket et behov;
    • dekke selskapets utgifter;
    • dekke driftskostnadene
  4. være identisk eller kongruent med;
    tilsvare, være lik;
    være likeverdig med
    Eksempel
    • de to trekantene dekker hverandre;
    • definisjonen dekker ikke hele betydningen
  5. omfatte, spenne (2, 2) om;
    gjelde
    Eksempel
    • dekke alle målene i læreplanen;
    • serien dekker en periode på 500 år;
    • legen skal dekke hele distriktet
  6. verne mot angrep, mistanke eller lignende;
    beskytte
    Eksempel
    • dekke seg mot et eventuelt tap;
    • moren lyver for å dekke sønnen;
    • dekke seg bak flertallet
  7. referere eller rapportere fra;
    beskrive alt om
    Eksempel
    • alle de store avisene dekket begivenheten
  8. om hund, særlig i kommando: legge seg ned
    Eksempel
    • dekk!

Faste uttrykk

  • dekke inn
    kompensere for;
    betale;
    dekke opp
    • dekke inn det manglende beløpet
  • dekke opp
    • kompensere for;
      betale;
      dekke inn
      • dekke opp utgifter
    • i idrett: holde seg nær en motspiller for å hindre denne i å få ballen eller lignende
      • han var flink til å dekke opp spillerne på det andre laget
  • dekke over
    skjule;
    kamuflere
    • dekke over problemene med et smil
  • dekke til
    legge over, tildekke;
    kle;
    skjule;
    dekke (2
    • vinduene var dekket til med avispapir;
    • dekke til håret
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

hauge

hauga

verb

Tyding og bruk

leggje i ein haug;
få saman i ein dunge eller hop
Døme
  • hauge opp veden

Faste uttrykk

  • hauge seg opp
    samle seg opp;
    hope (1
    • avisene hauga seg opp på golvet
Artikkelside

hausse 2

haussa

verb

Uttale

håˋse; hausˋse

Opphav

av hausse (1

Tyding og bruk

spekulere i kursstigning på verdipapir;
prøve å skape hausse (1

Faste uttrykk

  • hausse opp
    • reklamere (kraftig) for;
      gjere eit nummer av;
      piske opp
      • hausse opp stemninga;
      • avisene bruker å hausse opp landslaget på førehand
    • drive opp prisen på noko
      • dei haussa opp prisen på aksjar
  • hausse seg opp
    kave seg opp;
    øse seg opp
    • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
    • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp
Artikkelside

vaskesetel

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 etter tysk

Tyding og bruk

  1. liste over klede som blir sende på vaskeri
  2. setel med stutt førehandsomtale av ei ny bok som forlaget sender til bokhandlarane og avisene;
    stutt førehandsomtale av ein film frå utleigebyrået
Artikkelside

tippeservice, tippesørvis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

service for tipparar i aviser, radio eller liknande
Døme
  • tippeservicen i avisene
Artikkelside

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    smalt mellomrom
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på ei bok- eller bladside
    Døme
    • bridgespalte;
    • spørjespalte;
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
    • (liten) teig i eit blad, ei avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
      • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene
Artikkelside

spegle

spegla

verb

Tyding og bruk

  1. syne biletet sitt i ein spegel (1 og 2)
    Døme
    • landskapet spegla seg i vatnet;
    • stå og spegle seg
  2. gje att eit bilete av
    Døme
    • sjøen spegla åsane ikring;
    • avisene speglar (av) samtida
Artikkelside

skrivefør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

  1. som kan skrive
  2. som er flink til å ordleggje seg skriftleg
    Døme
    • fleire skriveføre personar har teke opp saka i avisene
Artikkelside

framsideoppslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nyhendestoff som blir omtalt på framsida av ei avis
Døme
  • saka vart framsideoppslag i dei største avisene
Artikkelside

figurere

figurera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. vise seg, dukke opp;
    vere framme
    Døme
    • figurere ofte i avisene
  2. stå eller vere (formelt) oppført
    Døme
    • figurere som sjef
  3. i musikk: løyse opp i figurar
  4. gjere figurar i dans
  5. setje figurar på;
    • brukt som adjektiv
      • figurert tøy
Artikkelside

annonsere

annonsera

verb

Uttale

annånseˊre; annångseˊre

Opphav

gjennom fransk; frå latin annuntiare, av ad ‘til’ og nuntius ‘sendebod’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent;
    kunngjere
    Døme
    • annonsere deltakarane
  2. lyse ut;
    Døme
    • annonsere etter faglært arbeidskraft;
    • annonsere i avisene
Artikkelside
Side 2 av 2