Artikkelside

Nynorskordboka

figurere

figurera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å figureraå figurerefigurererfigurertehar figurertfigurer!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
figurert + substantivfigurert + substantivden/det figurerte + substantivfigurerte + substantivfigurerande

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. vise seg, dukke opp;
    vere framme
    Døme
    • figurere ofte i avisene
  2. stå eller vere (formelt) oppført
    Døme
    • figurere som sjef
  3. i musikk: løyse opp i figurar
  4. gjere figurar i dans
  5. setje figurar på;
    • brukt som adjektiv
      • figurert tøy