Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
58 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
kjas
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kjase
Betydning og bruk
masete arbeid
;
strev
Eksempel
mas og
kjas
Artikkelside
jag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
jage
Betydning og bruk
stor fart, driv
Eksempel
rytterne sprengte forbi i vilt
jag
rastløs, hektisk virksomhet
;
kav
(
2
II)
,
mas
(
2
II
, 1)
Eksempel
mas og
jag
;
det gikk i ett
jag
fra morgen til kveld
det å oppspore og jage vilt
Eksempel
få
jag
på hval
;
en hunderase som er egnet til korte jag på hjort
Artikkelside
gnål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gnåle
;
mas
(
2
II
, 2)
Eksempel
et evig
gnål
;
nå er jeg lei av
gnålet
ditt
Artikkelside
gnag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gnage
Betydning og bruk
det å gnage
;
det at noe gnager
Eksempel
gnag på frukttrær
;
mas og
gnag
noe å gnage på, særlig bar og bjørkekvister brukt til dyrefôr
Artikkelside
gny
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnýr
;
beslektet
med
gnu
(
2
II)
Betydning og bruk
støy
,
larm
,
ståk
;
bråk fra folkemengde
Eksempel
høre gnyet fra krigshandlingene
som etterledd i ord som
kampgny
våpengny
intenst mas
;
oppstyr
Eksempel
regjeringskriser med støy og gny
knyst
;
ymt
Eksempel
jeg vil ikke høre et
gny
Artikkelside
ungemas
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mas fra barn
strev med barnestell
Artikkelside
uavlatelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
avlate
‘slutte (med)'
Betydning og bruk
uavbrutt, uten stans
;
stadig
Eksempel
et
uavlatelig
mas
;
snakke
uavlatelig
;
se
uavlatelig
på klokka
–
svært ofte
Artikkelside
tral
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
uvisst
opphav
Betydning og bruk
rot
(
2
II)
,
skrammel
kjedelig og slitsom virksomhet,
mas
(
2
II)
,
kjas
Artikkelside
tjåk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tjåke
Betydning og bruk
strev
,
mas
(
2
II)
Artikkelside
tjadder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skravl
(
2
II)
,
mas
(
2
II
, 2)
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
evig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
norrønt
ævi
‘leve(tid)'
;
jamfør
æve
Tyding og bruk
som varer alltid
;
æveleg
;
uendeleg
;
tidlaus
(
2
II
, 1)
Døme
vare evig
;
draumen om eit evig liv
stadig
;
vedvarande
Døme
det er eit evig mas
;
eg skal vere deg evig takksam
bidig
Døme
han øver kvar evige dag
Faste uttrykk
den evige kvila
døden
lengte etter den evige kvila
den evige staden
Roma
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
evig din
din for alltid
eg er evig din
evig nok
meir enn nok
eg har evig nok med eigne problem
evig og alltid
all framtid
det er slutt for evig og alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
Artikkelside
jag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
jage
Tyding og bruk
stor fart, driv
Døme
hestane rasa av garde i vilt jag
kvilelaus, oppjaga verksemd
;
kav
(
2
II)
,
mas
(1)
Døme
mas og jag
;
det var eit jag frå morgon til kveld
det å spore opp og jage vilt
;
jakt
(
2
II
, 1)
Døme
fare på jag
Artikkelside
vinninga går opp i spinninga
Tyding og bruk
mykje mas og strev til lita el. inga nytte
;
Sjå:
spinning
Artikkelside
gny
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnýr
;
samanheng
med
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
støy
,
larm
,
ståk
;
bråk frå folkehop
Døme
gnyet frå maskinrommet
;
gnyet frå opptøyane
som etterledd i ord som
kampgny
våpengny
intenst mas
;
oppstyr
Døme
gnyet frå alle krisemøta
;
det vart så mykje gny om saka
knyst
;
ymt
Døme
eg vil ikkje høyre eit gny
Artikkelside
gnål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
gnåle
;
mas
(2)
Døme
slutt med dette gnålet om pengar!
Artikkelside
gnag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gnage
Tyding og bruk
det å gnage
;
det at noko gneg
Døme
gnag på einer, osp, rogn og anna
;
mas og gnag
noko å gnage på, særleg skav, kvist
eller liknande
brukt til dyrefôr
Artikkelside
spinning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å spinne
Døme
karding og spinning
kondisjonstrening på eit særleg slag ergometersykkel
Faste uttrykk
vinninga går opp i spinninga
mykje mas og strev til lita el. inga nytte
Artikkelside
uavlateleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
úaflát
(
an
)
ligr
av
afláta
‘slutte (med)'
Tyding og bruk
uavbroten, stadig, jamn, utan stans
Døme
uavlateleg
mas
;
snakke
uavlateleg
;
sjå
uavlateleg
på klokka
–
svært ofte
Artikkelside
tras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trase
(
4
IV)
Tyding og bruk
kjas
,
mas
;
slit
Artikkelside
tral
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
verdilaus ting
;
skrap
,
skrammel
keisam og slitsam verksemd
;
kjas
,
mas
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100