Bokmålsordboka
uavlatelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uavlatelig | uavlatelig | uavlatelige | uavlatelige |
Opphav
norrønt úaflát(an)ligr, av afláta ‘slutte (med)'Betydning og bruk
uten stans;
uavbrutt
Eksempel
- et uavlatelig mas
- brukt som adverb:
- se uavlatelig på klokka;
- snakke uavlatelig