Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
92 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

kastesluk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sluk (1 til å kaste ut med stang eller snøre
Eksempel
  • fiske med kastesluk
Artikkelside

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken
Artikkelside

kastespyd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spyd (1) brukt til å kaste, i motsetning til å støte med
Artikkelside

kaste seg rundt

Betydning og bruk

i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging;
Se: kaste
Eksempel
  • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
  • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
Artikkelside

kastevåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

håndvåpen til å kaste eller slenge mot fienden eller byttet;
til forskjell fra slagvåpen
Artikkelside

kaster

substantiv hankjønn

Opphav

av kaste (2

Betydning og bruk

  1. person som kaster noe
    Eksempel
    • kasterne våre gjorde det godt i konkurransen
  2. redskap eller apparat til å kaste noe med
Artikkelside

kasteball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ball til å kaste (2, 1), leke med
  2. i overført betydning: noe eller noen som ikke kan bestemme selv, men blir sendt fram og tilbake mellom ulike beslutningstakere
    Eksempel
    • være en kasteball for stormaktene;
    • hun ble en kasteball i helsesystemet
Artikkelside

glasshus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus med vegger av glass

Faste uttrykk

  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • sitte i glasshus
    være i en posisjon der en lett kan få kritikk
    • regjeringen sitter i glasshus
Artikkelside

kaste stein i glasshus

tags.false

Betydning og bruk

kritisere noen for noe en selv har gjort feil
Eksempel
  • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

livbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk lifebuoy

Tyding og bruk

ringforma bøye (2, 2) av lett materiale til å kaste ut til ein som held på å drukne
Artikkelside

kaste mynt og krone

Tyding og bruk

avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp;
Sjå: krone, mynt
Artikkelside

kastevåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

handvåpen til å kaste eller slengje mot fienden eller byttet;
til skilnad frå slagvåpen
Artikkelside

kasteball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ball til å kaste (2, 1) eller leike med
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ikkje er kan bestemme sjølv, men blir send fram og tilbake mellom ulike avgjerdstakarar
    Døme
    • han var kasteball i hjelpeapparatet;
    • vere kasteball for stormaktene
Artikkelside

kastar

substantiv hankjønn

Opphav

av kaste (2

Tyding og bruk

  1. person som kastar noko
    Døme
    • to talentfulle kastarar i spydkast
  2. reiskap eller apparat til å kaste noko med
Artikkelside

kastesluk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sluk (1 til å kaste ut med stong eller snøre
Døme
  • ta aure på kastesluk
Artikkelside

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside

kaste seg rundt

Tyding og bruk

gjere noko med ein gong utan planlegging;
Sjå: kaste
Døme
  • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
  • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
Artikkelside

judo

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

japansk kampsport der ein freistar å kaste motstandaren ned på ryggen
Artikkelside

brekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere på nippet til å kaste opp;
det å brekke seg
Døme
  • ho vart dårleg, med brekningar og magesmerter
Artikkelside
Side 2 av 5