Nynorskordboka
brekning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei brekning | brekninga | brekningar | brekningane |
Tyding og bruk
det å vere på nippet til å kaste opp;
det å brekke seg
Døme
- ho vart dårleg, med brekningar og magesmerter