Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

sliten

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli sliten av en hard arbeidsdag;
  • en sliten gammel mann

halvsliten

adjektiv

Betydning og bruk

litt eller delvis sliten
Eksempel
  • han var halvsliten gjennom hele løpet

medtatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en har tatt med;
    medregnet
    Eksempel
    • medtatt niste;
    • medtatte kostnader
  2. avkreftet, trøtt, sliten
    Eksempel
    • være medtatt etter en sykdom
  3. slitt, skrøpelig
    Eksempel
    • boka så litt medtatt ut

grå

adjektiv

Opphav

norrønt grár; beslektet med gry (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge mellom hvit og svart
    Eksempel
    • en grå betongmur;
    • ta på seg den grå dressen;
    • ha grått skjegg
  2. som ser gusten og sliten ut
    Eksempel
    • være grå i ansiktet;
    • han har blitt gammel og grå
  3. Eksempel
    • hun ble tidlig grå
  4. Eksempel
    • grått vær;
    • en grå dag
  5. lite spennende;
    fargeløs, trist, ensformig
    Eksempel
    • en grå tilværelse;
    • grått humør;
    • ikke se de eldre som en grå masse
  6. som går utenom loven eller offisielle kanaler;
    Eksempel
    • låne penger i det grå markedet;
    • det grå arbeidsmarkedet;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • de små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke de små grå;
    • utfordre de små grå
  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk
  • grå mus
    person med kjedelig og anonym framtoning
    • flittige, grå mus i byråkratiet
  • grå stær
    øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • sette grå hår i hodet på noen
    stadig volde en annen bekymringer

gyselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et gyselig tapet;
    • et gyselig maleri
  2. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • være gyselig opptatt;
    • være gyselig sliten

drag

substantiv intetkjønn

Opphav

av dra

Betydning og bruk

  1. halende tak;
    strykende bevegelse
    Eksempel
    • ro med lange, seige drag;
    • gjøre noen drag med penselen, fiolinbuen
  2. Eksempel
    • draget på noe
  3. Eksempel
    • trekke pusten i dype drag
  4. Eksempel
    • et nordlig drag i lufta
  5. Eksempel
    • ha et stramt drag om munnen
  6. typisk trekk, karakteristisk detalj
    Eksempel
    • et typisk drag
  7. langstrakt terrengformasjon
  8. Eksempel
    • få et drag over nakken
  9. to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy eller redskap

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • hun hadde draget på jentene
  • i fulle drag
    fullt ut
    • nyte i fulle drag
  • slenge i draget
    være sliten

først

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, jamfør førre; opprinnelig superlativ av før (3

Betydning og bruk

  1. tidligst, før noe annet, i begynnelsen
    Eksempel
    • først i uka;
    • først på dagen;
    • først kom Ola, så Per;
    • du kan gjøre det først;
    • først må vi vaske opp
  2. ikke før
    Eksempel
    • jeg fikk vite det først for en halv time siden;
    • vi reiser først i overmorgen;
    • først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
  3. Eksempel
    • når du først har reist så langt, får du vel få overnatte;
    • har en først begynt, går det ganske fort
  4. som den eller det første i rekkefølge;
    Eksempel
    • komme med hodet først;
    • først i toget;
    • stå først på lista

Faste uttrykk

  • da først
    ikke før
    • da først gikk sannheten opp for meg
  • den som kommer først til mølla, får først malt
    den som er først ute, får noe først;
    det har fordeler å være først ute
  • fra først til sist
    tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
    • dette er historieforfalskning fra først til sist
  • først av alt
    framfor alt, aller først
    • jeg vil først av alt takke komitéen
  • først og fremst
    framfor alt;
    særlig
    • de er først og fremst opptatt av kvalitet
  • først som sist
    uten å utsette til senere
    • de kan like gjerne tilstå først som sist
  • først til mølla
    brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
    jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
    • for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
  • nå først
    ikke før nå
    • nå først skjer det noe

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og bue;
    • skyte med skarpt;
    • hun skyter godt på trening;
    • de skjøt varselskudd
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Eksempel
    • skyte elg;
    • han ble skutt og drept av en attentatmann
    • brukt som adjektiv:
      • en skutt fugl
  3. Eksempel
    • skyte ut en tomt;
    • de skjøt bort en bergknaus
  4. i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Eksempel
    • han skyter pucken i mål
  5. Eksempel
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekke i været
    Eksempel
    • katta skyter rygg
  7. sende ut
    Eksempel
    • hennes øyne skjøt lyn;
    • fjordene skyter sine armer inn i landet
  8. strekke seg
    Eksempel
    • et nes skyter ut i vannet
  9. begynne å gjøre stor fart;
    haste av sted
    Eksempel
    • skyte forbi i stor fart;
    • boligbyggingen skyter fart;
    • hesten skjøt fram som en kule fra start
  10. komme fram;
    vise seg
    Eksempel
    • et håp skyter opp i meg;
    • rødmen skjøt opp i ansiktet
  11. sette skudd;
    spire
    Eksempel
    • syrinen skyter knopper;
    • busker og trær skjøt nye skudd;
    • åkeren har skutt
  12. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkjørt
    Eksempel
    • jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fram
    • skyve framover i tid;
      framskyte
      • de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
    • strekke fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vokse fram;
      gro
      • nye skudd skyter fram
  • skyte gullfuglen
    sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
    gifte seg til rikdom;
    legge gullegget
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn børsa
    • innvie ved å avfyre skudd
      • de skjøt inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn en bemerkning
    • betale inn
      • skyte inn penger
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skytevåpen
      • de ble skutt ned og drept
    • skyte opp i lufta og treffe noe
      • skyte ned et fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • skyte sammen
    samle sammen;
    spleise
    • skyte sammen til måltidet
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skjøt seg en kule for pannen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
    • et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • skyte til
    legge til
    • familien måtte skyte til penger

skjør 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk schör

Betydning og bruk

  1. lett for å gå i stykker;
    sprø
    Eksempel
    • skjørt glass
  2. sped, tynn
    Eksempel
    • en skjør tone
  3. om tilstand eller situasjon: som ikke tåler påkjenning;
    usikker
    Eksempel
    • økonomien er skjør
  4. om person: redd, nervøs
    Eksempel
    • hun er skjør og sliten etter sykdommen

sigen

adjektiv

Opphav

av sige

Betydning og bruk

trøtt, sliten
Eksempel
  • han var temmelig sigen da han kom fram

Nynorskordboka 53 oppslagsord

sliten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sliten, gammal mann;
    • slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
  2. om ting: synleg brukt, medteken
    Døme
    • den gamle, slitne sekken

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenkenòg: gå på skule;
    • slite ned, ut nokonytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakkenbruke;
    • slite på nervaneta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 3), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)

skrublyant

substantiv hankjønn

Opphav

av skru (2

Tyding og bruk

blyant der stiften kan skruast fram etter kvart som han blir sliten

mjå

adjektiv

Opphav

norrønt mjár, mjór

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jenta er mjå om livet
  2. Døme
    • bli mjå i knea

lóve 1, love

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lófi; samanheng med labb (2

Tyding og bruk

  1. innside av ei hand;
    Døme
    • plukke bær i lóven;
    • klappe i lóvane
  2. innside av ein hanske eller vott
    Døme
    • votten er sliten i lóven

nedåtkomen, nedåtkommen

adjektiv

Tyding og bruk

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

fotmo, fotmod

adjektiv

Tyding og bruk

sliten i føtene

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    • skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    • strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    • betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    • skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

sigen

adjektiv

Opphav

av sige

Tyding og bruk

sliten, trøytt
Døme
  • bli tung og sigen