Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
sliten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
medtatt
,
trøtt
(
1
I)
,
utkjørt
Eksempel
bli
sliten
av en hard arbeidsdag
;
en
sliten
gammel mann
Artikkelside
halvsliten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
litt
eller
delvis
sliten
Eksempel
han var halvsliten gjennom hele løpet
Artikkelside
medtatt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en har tatt med
;
medregnet
Eksempel
medtatt niste
;
medtatte kostnader
avkreftet, trøtt, sliten
Eksempel
være
medtatt
etter en sykdom
slitt, skrøpelig
Eksempel
boka så litt
medtatt
ut
Artikkelside
grå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grár
;
beslektet
med
gry
(
2
II)
Betydning og bruk
som har en farge mellom hvit og svart
Eksempel
en grå betongmur
;
ta på seg den grå dressen
;
ha grått skjegg
som ser gusten og sliten ut
Eksempel
være
grå
i ansiktet
;
han har blitt gammel og
grå
gråhåret
Eksempel
hun ble tidlig
grå
skyet
(
1
I)
,
disig
,
uklar
(1)
Eksempel
grått
vær
;
en
grå
dag
lite spennende
;
fargeløs, trist, ensformig
Eksempel
en
grå
tilværelse
;
grått
humør
;
ikke se de eldre som en grå masse
som går utenom loven eller offisielle kanaler
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Eksempel
låne penger i det grå markedet
;
det grå arbeidsmarkedet
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskjed på grått papir
plutselig oppsigelse
hun fikk avskjed på grått papir
de små grå
hjernecellene, hjernen
bruke de små grå
;
utfordre de små grå
grå eminense
person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
en grå eminense i norsk politikk
grå mus
person med kjedelig og anonym framtoning
flittige, grå mus i byråkratiet
grå stær
øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
sette grå hår i hodet på noen
stadig volde en annen bekymringer
Artikkelside
gyselig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
fryktelig
Eksempel
et
gyselig
tapet
;
et
gyselig
maleri
brukt som
forsterkende
adverb
Eksempel
være
gyselig
opptatt
;
være
gyselig
sliten
Artikkelside
drag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dra
Betydning og bruk
halende tak
;
strykende bevegelse
Eksempel
ro med lange, seige
drag
;
gjøre noen
drag
med penselen, fiolinbuen
håndlag
,
lag
,
tak
(
2
II)
Eksempel
få
draget
på noe
sug
(1)
Eksempel
trekke pusten i dype
drag
som etterledd i ord som
åndedrag
vindpust
,
strømning
Eksempel
et nordlig
drag
i lufta
som etterledd i ord som
vinddrag
strømdrag
linje
,
kontur
Eksempel
ha et stramt
drag
om munnen
typisk trekk, karakteristisk detalj
Eksempel
et typisk drag
langstrakt terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høydedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få et
drag
over nakken
to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy
eller
redskap
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
hun hadde draget på jentene
i fulle drag
fullt ut
nyte i fulle drag
slenge i draget
være sliten
Artikkelside
først
adverb
Opphav
norrønt
fyrstr
,
jamfør
førre
;
opprinnelig
superlativ
av
før
(
3
III)
Betydning og bruk
tidligst, før noe annet, i begynnelsen
Eksempel
først
i uka
;
først
på dagen
;
først
kom Ola, så Per
;
du kan gjøre det først
;
først må vi vaske opp
ikke før
Eksempel
jeg fikk vite det
først
for en halv time siden
;
vi reiser
først
i overmorgen
;
først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
engang
(1)
Eksempel
når du først har reist så langt, får du vel få overnatte
;
har en først begynt, går det ganske fort
som den
eller
det første i rekkefølge
;
fremst
(1)
Eksempel
komme med hodet
først
;
gå
først
i toget
;
stå
først
på lista
Faste uttrykk
da først
ikke før
da først gikk sannheten opp for meg
den som kommer først til mølla, får først malt
den som er først ute, får noe først
;
det har fordeler å være først ute
fra først til sist
tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
dette er historieforfalskning fra først til sist
først av alt
framfor alt, aller først
jeg vil først av alt takke komitéen
først og fremst
framfor alt
;
særlig
de er først og fremst opptatt av kvalitet
først som sist
uten å utsette til senere
de kan like gjerne tilstå først som sist
først til mølla
brukt for å si at den som er først ute, får noe først
;
jamfør
den som kommer først til mølla, får først malt
for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
nå først
ikke før nå
nå først skjer det noe
Artikkelside
skyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjóta
, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’
Betydning og bruk
sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
Eksempel
skyte på blink
;
skyte med pil og bue
;
skyte med skarpt
;
hun skyter godt på trening
;
de skjøt varselskudd
bruke skytevåpen for å drepe
Eksempel
skyte elg
;
han ble skutt og drept av en attentatmann
brukt som adjektiv:
en skutt fugl
minere
(1)
,
sprenge
(1)
Eksempel
skyte ut en tomt
;
de skjøt bort en bergknaus
i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Eksempel
han skyter pucken i mål
skyve
,
støte
(2)
Eksempel
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekke i været
Eksempel
katta
skyter
rygg
sende ut
Eksempel
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
strekke seg
Eksempel
et nes
skyter
ut i vannet
begynne å gjøre stor fart
;
haste av sted
Eksempel
skyte
forbi i stor fart
;
boligbyggingen skyter fart
;
hesten skjøt fram som en kule fra start
komme fram
;
vise seg
Eksempel
et håp skyter opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
sette skudd
;
spire
Eksempel
syrinen skyter knopper
;
busker og trær skjøt nye skudd
;
åkeren har skutt
fotografere
,
filme
(1)
Eksempel
skyte
noen utescener til en film
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkjørt
Eksempel
jeg var helt skutt da jeg kom hjem
Faste uttrykk
ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fram
skyve framover i tid
;
framskyte
de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
strekke fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vokse fram
;
gro
nye skudd skyter fram
skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende
;
gifte seg til rikdom
;
legge gullegget
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte i været
rage høyt
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte inn børsa
innvie ved å avfyre skudd
de skjøt inn det nye året
føye til, smette inn
skyte inn en bemerkning
betale inn
skyte inn penger
skyte ned
skade eller drepe med skytevåpen
de ble skutt ned og drept
skyte opp i lufta og treffe noe
skyte ned et fly
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
kritikken skyter ovr mål
skyte sammen
samle sammen
;
spleise
skyte sammen til måltidet
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skjøt seg en kule for pannen
skyte seg inn under
dekke seg bak
et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
skyte til
legge til
familien måtte skyte til penger
Artikkelside
skjør
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
schör
Betydning og bruk
lett for å gå i stykker
;
sprø
Eksempel
skjørt
glass
sped, tynn
Eksempel
en
skjør
tone
om tilstand eller situasjon: som ikke tåler påkjenning
;
usikker
Eksempel
økonomien er skjør
om person: redd, nervøs
Eksempel
hun er skjør og sliten etter sykdommen
Artikkelside
sigen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sige
Betydning og bruk
trøtt, sliten
Eksempel
han var temmelig
sigen
da han kom fram
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
sliten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
slite
(
2
II)
Tyding og bruk
trøytt
,
utkøyrd
Døme
ein sliten, gammal mann
;
slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
om ting: synleg brukt,
medteken
Døme
den gamle, slitne sekken
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
kua sleit seg
;
slite av, laus, over, sund
rive
(
3
III)
,
rykkje
(
1
I)
slite i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
slite klede og sko
;
målinga på huset var sliten (av)
;
slite skulebenken
–
òg: gå på skule
;
slite ned, ut noko
–
nytte så lenge det er brukeleg
;
slite på den same frakken
–
bruke
;
slite på nervane
–
ta hardt på nervane
i
perfektum partisipp
:
slitne klede
arbeide hardt,
slepe
(
2
II
, 3)
, streve
Døme
slite seg opp den bratte bakken
;
slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar
eller
snøfjon
Faste uttrykk
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside
skrublyant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skru
(
2
II)
Tyding og bruk
blyant der stiften kan skruast fram etter kvart som han blir sliten
Artikkelside
mjå
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjár, mjór
Tyding og bruk
tynn
(1)
,
smal
(
2
II
, 1)
,
slank
Døme
jenta er mjå om livet
trøytt
(1)
,
sliten
(1)
;
slapp
(2)
Døme
bli mjå i knea
mjuk
,
smidig
,
lealaus
Artikkelside
lóve
1
I
,
love
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lófi
;
samanheng
med
labb
(
2
II)
Tyding og bruk
innside av ei hand
;
handflate
Døme
plukke bær i lóven
;
klappe i lóvane
som etterledd i ord som
handlóve
innside av ein hanske
eller
vott
Døme
votten er sliten i lóven
Artikkelside
nedåtkomen
,
nedåtkommen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utmødd
,
sliten
(1)
,
ferdig
(4)
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
fotmo
,
fotmod
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sliten i føtene
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Tyding og bruk
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Døme
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Døme
katten skyt rygg
sende ut
Døme
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Døme
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Døme
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Døme
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Døme
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Døme
han kjende seg heilt skoten
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside
sigen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sige
Tyding og bruk
sliten, trøytt
Døme
bli tung og sigen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100