Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14092 treff

Bokmålsordboka 6574 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    langt framme (etter alderen)
  • være noe for seg selv
    utmerke seg; være uvanlig (innenfor sin gruppe)
  • være om seg
    påpasselig med hensyn til sin egen fordel
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det seig vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • mørket seig på;
    • trettheten seig på henne;
    • rusen siger på, av en
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • skipet seig inn på vågen;
    • det siger stadig folk inn dørene
    • i presens partisipp:
      • komme sigende
Artikkelside

relatere seg til

Betydning og bruk

  1. kjenne seg igjen i;
    identifisere seg med
    Eksempel
    • en tv-serie som mange kan relatere seg til
  2. ha sammenheng med;
    være knyttet til
    Eksempel
    • tiltakene må relatere seg til risikoen som foreligger
Artikkelside

rekylere

verb

Opphav

av fransk reculer ‘bevege seg bakover’

Betydning og bruk

om skytevåpen: slå tilbake;
Artikkelside

renne 2

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. om væske eller masse: strømme, flyte, sige
    Eksempel
    • tårene renner;
    • elva rant stri;
    • en strøm av gjørme har rent ned fra vulkanen;
    • smeltevannet renner ut i havet;
    • melet rant ut av posen
    • brukt som adjektiv:
      • rennende vann
  2. gi fra seg eller bli fylt av væske
    Eksempel
    • vannkranen rant;
    • nedbørsmåleren rant full
    • brukt som adjektiv:
      • rennende nese;
      • ha rennende øyne
  3. fare av sted;
    gli
    Eksempel
    • steinblokkene renner ned fjellsiden;
    • sinnet rant bort
  4. komme opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Eksempel
    • nå fjelltoppen idet sola renner;
    • det var ikke lenge til dagen rant
  5. spire, gro
    Eksempel
    • åkeren vil snart renne

Faste uttrykk

  • lyve så det renner av en
    fortelle gjentatte eller tilsiktede løgner
    • vitnene lyver så det renner av dem
  • renne inn
    komme i store mengder;
    strømme inn
    • pengene rant inn
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • bøttene er så fulle at vannet renner over
    • briste (4)
      • det rant over for meg
  • renne ut i sanden
    ikke føre til noe
    • prosjektet rant ut i sanden
  • renne ut
    • strømme ut
      • 100 liter bensin rant ut
    • nå endepunktet;
      forsvinne;
      løpe ut
      • tiden renner ut
Artikkelside

rekreasjonsområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

friluftsområde, parker, idrettsanlegg eller lignende der folk kan hvile, hygge seg og koble av
Artikkelside

reklame

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av réclamer ‘kalle til seg’

Betydning og bruk

  1. det å spre kjennskap til eller skape interesse for en vare, en virksomhet, et sted eller lignende;
    Eksempel
    • skjult reklame;
    • politisk reklame;
    • gjøre reklame for den nye filmen;
    • bråket var dårlig reklame for byen
  2. materiell eller innslag som blir brukt i reklame (1)
    Eksempel
    • sende reklame i radio og tv;
    • få uønsket reklame i postkassa
Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. fare av gårde;
    springe, løpe;
    Eksempel
    • renne sin vei;
    • de rente gatelangs
  2. la seg gli;
    Eksempel
    • renne på ski;
    • de har rent på kjelke hele dagen
  3. kjøre eller støte mot;
    fare i en viss retning
    Eksempel
    • de rente på en båt
  4. la renne (2, 1) eller strømme;
    helle, tømme
    Eksempel
    • renne i seg øl
  5. stikke, støte;
    la gli, gi fart;
    Eksempel
    • renne kniven i noen;
    • han rente hodet mot muren;
    • de har rent tømmeret ned til stranda
  6. Eksempel
    • renne garn på snella
  7. legge opp tråden til en vev (på rennebom)
    Eksempel
    • renne veven
Artikkelside

renonsere

verb

Opphav

fra fransk; av latin renuntiare ‘bringe tilbake en melding’

Betydning og bruk

gi avkall på;
frasi seg;
gi opp
Eksempel
  • renonsere på sikkerheten;
  • de renonserte på lønnskravene
Artikkelside

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bære tilbake’

Betydning og bruk

  1. avhengig av hva en sammenligner med;
    sett i forhold til noe annet
    Eksempel
    • relativ hastighet;
    • en sterk relativ vekst;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter forholdene;
    ganske, nokså
    Eksempel
    • klare seg relativt godt;
    • en relativt liten gruppe
  3. i grammatikk: som innleder en relativsetning og viser tilbake til et ledd i en overordnet setning
    Eksempel
    • subjunksjonen ‘som’ ble tidligere kalt ‘relativt pronomen’
Artikkelside

Nynorskordboka 7518 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskildt punkt, noko anna (enn det som blir drøfta)
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    imellom seg, innbyrdes, segimellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    merkje seg ut
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

renommert

adjektiv

Opphav

frå fransk, av forelda renommere ‘gjere kjend, vidgjeten’

Tyding og bruk

som har godt ord på seg;
jamfør velrenommert
Døme
  • renommerte musikarar
Artikkelside

relatere seg til

Tyding og bruk

Sjå: relatere
  1. kjenne seg att i;
    identifisere seg med
    Døme
    • unge lesarar kan relatere seg til det ho skriv om
  2. ha samanheng med;
    vere knytt til
    Døme
    • utgifter som relaterer seg til samarbeidsavtala
Artikkelside

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna
Artikkelside

renonsere

renonsera

verb

Opphav

frå fransk; av latin renuntiare ‘melde eller gje atterbod’

Tyding og bruk

gje avkall på;
seie frå seg;
gje opp
Døme
  • renonsere på krava
Artikkelside

religionsfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fridom (i eit samfunn) til å vedkjenne seg ein religion og forkynne ei religiøs lære;
Artikkelside

religion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. samanhengande trussystem kjenneteikna av tru på eitt eller fleire guddomlege vesen, overnaturlege krefter eller liknande, ofte med tilhøyrande mytar, forteljingar og symbol
    Døme
    • den kristne religionen;
    • den buddhistiske religionen;
    • panteistiske religionar;
    • ulikskapane mellom religionane
  2. tru på ei eller fleire guddomlege makter;
    religiøs overtyding;
    gudstru
    Døme
    • dei vende seg til religionen
  3. fag som skal gje innsyn i ulike religionar
    Døme
    • undervise i religion
  4. i overført tyding: overtyding, prinsipp eller interesse som blir dyrka med stor glød
    Døme
    • fotballen er ein religion for dei
Artikkelside

relikt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av relinquere ‘late etter seg’

Tyding og bruk

leivning av noko som før har vore talrikt eller utbreidd, til dømes plante eller dyr som elles er utdøydd
Artikkelside

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. avhengig av kva ein samanliknar med;
    sett i høve til noko anna
    Døme
    • relativ fart;
    • relativ fattigdom;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter måten;
    heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’
Artikkelside
Side 1 av 752