Nynorskordboka
relikt 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit relikt | reliktet | relikt | relikta |
Opphav
frå latin av relinquere ‘late etter seg’Tyding og bruk
leivning av plante(r) eller dyr som elles er utdøydd(e);
rest frå kulturen i ein tidlegare periode