Avansert søk

1350 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

koma 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kome ‘hår’

Betydning og bruk

  1. skoddelignende masse rundt kjernen på en komet (1)
  2. i optikk: feil i linse som gjengir et punkt i utkanten av bildefeltet som en flekk med kometlignende hale

komet

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kome ‘hår’

Betydning og bruk

  1. vandrende himmellegeme i vårt solsystem med stjernelignende kjerne og lysende hale
  2. i overført betydning: person, lag eller lignende med stor og rask medgang
    Eksempel
    • en ny komet blant våre unge fiolinister;
    • vårens komet i norsk fotball

Nynorskordboka 1348 oppslagsord

kome 2, komme 2

koma, komma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Døme
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Døme
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Døme
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Døme
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Døme
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Døme
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Døme
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Døme
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    • støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    • ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    • bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    • bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går
  • kome ut
    • bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    • bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    • stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå

kome 1, komme 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt koma, kóma, kváma

Tyding og bruk

  1. det å kome
    Døme
    • vente på Kristi kome
  2. noko som kjem (fram)

ei rekkje

Tyding og bruk

mange;
Sjå: rekkje
Døme
  • kome med ei rekkje innvendingar

rennast

verb

Tyding og bruk

kome fram i tanken
Døme
  • det ranst for han at han no hadde ansvaret aleine

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

rekkjefølgje, rekkjefølge, rekkjefylgje, rekkefølgje, rekkefølge, rekkefylgje

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgje
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgje

rekkjefølgd, rekkjefylgd, rekkefølgd, rekkefylgd

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgd
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgd

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. være nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

reke 3

reka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

  1. drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;
    flyte av stad
    Døme
    • båten rak med straumen;
    • vrakrestane har reke i land
  2. gå og slenge;
    Døme
    • dei rek husimellom
  3. liggje og slenge;
    liggje unytta

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • reke av
    drive utover med straumen
    • båten rak av for dei

rekreere

rekreera

verb

Opphav

frå latin ‘nyskape’

Tyding og bruk

kvile og kome til krefter
Døme
  • dei ynskjer å rekreere i urørt natur