Bokmålsordboka
koma 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en koma | komaen | komaer | komaene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk kome ‘hår’Betydning og bruk
- skoddelignende masse rundt kjernen på en komet (1)
- i optikk: feil i linse som gjengir et punkt i utkanten av bildefeltet som en flekk med kometlignende hale