Nynorskordboka
rekreere
rekreera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekreeraå rekreere | rekreerer | rekreerte | har rekreert | rekreer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rekreert + substantiv | rekreert + substantiv | den/det rekreerte + substantiv | rekreerte + substantiv | rekreerande |
Opphav
frå latin ‘nyskape’Tyding og bruk
Døme
- rekreere seg – kvile ut, kople av, kome til krefter