Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ruge

verb

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. ligge på egg
    Eksempel
    • ruge på eggene
  2. ligge trykkende over noe
    Eksempel
    • tunge skyer ruger over åsene;
    • mørket ruget over landet
  3. Eksempel
    • ruge over pengene sine;
    • ruge på en hemmelighet

Faste uttrykk

  • ruge ut
    • klekke (1)
      • ruge ut kyllinger
    • pønske ut
      • ruge ut en listig plan

ruging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ruge
Eksempel
  • fra siste egg er lagt, tar rugingen ca. en måned

ruge ut

Betydning og bruk

Se: ruge
  1. Eksempel
    • ruge ut kyllinger
  2. pønske ut
    Eksempel
    • ruge ut en listig plan

rugeegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

befruktet egg til å ruge avkom av
Eksempel
  • kjøp og salg av rugeegg

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med rugge og dialektformen ruge ‘haug, klump’

Betydning og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Eksempel
  • en svær rugg av en okse

rugekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kasse til å ruge i
  2. i overført betydning: utklekkingsanstalt
    Eksempel
    • en rugekasse for nye forretningsideer

hekke

verb

Opphav

av tysk hecken

Betydning og bruk

om fugl: bygge reir og legge og ruge ut egg
Eksempel
  • vipa hekker opp til vel 1000 moh.

klekke

verb

Opphav

norrønt klekja

Betydning og bruk

  1. bringe fram yngel av egg eller rogn;
    Eksempel
    • klekke egg;
    • klekke ut egg
  2. i overført betydning: pønske ut
    Eksempel
    • klekke ut en lur plan

kuvøse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk , av couver ‘ruge’

Betydning og bruk

lukket, spesialbygd seng for spedbarn som er født for tidlig eller er alvorlig syke
Eksempel
  • ligge i kuvøse

inkubasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av incubare ‘ligge i eller på, ruge ut’

Betydning og bruk

i medisin: et smittestoffs utviklingsprosess i inkubasjonstiden

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ruge 2

ruga

verb

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. liggje på egg;
    Døme
    • ruge på egga
  2. liggje trykkjande over noko
    Døme
    • tunge skyer ruga over åsen
  3. Døme
    • ruge over pengane sine;
    • ruge på ein løyndom

Faste uttrykk

  • ruge ut
    • klekkje (1)
      • ruge ut kyllingar
    • pønske ut
      • ruge ut ein listig plan

ruge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrúga

Tyding og bruk

ruging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ruge (2
Døme
  • både hoa og hannen deltek i ruginga

ruke 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av norrønt hrúga; samanheng med ruge (1 og rauk

Tyding og bruk

  1. dunge, haug;
  2. klatt av ekskrement, særleg frå dyr;
    Døme
    • det ligg ei ruke i vegen

rugekasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kasse til å ruge i
  2. i overført tyding: utklekkingsanstalt
    Døme
    • ei rugekasse for gode idear

rugeegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

befrukta egg til å ruge avkom av
Døme
  • stor etterspurnad etter rugeegg

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med rugge og ruge (1

Tyding og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Døme
  • ein svær rugg av ein okse

hekke 2

hekka

verb

Opphav

av tysk hecken

Tyding og bruk

om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
  • havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark

klekkje, klekke 2

klekkja, klekka

verb

Opphav

norrønt klekja

Tyding og bruk

  1. få fram avkom or egg, rogn med varme;
  2. i overført tyding: pønske ut, ha i emning
    Døme
    • klekkje ut ein plan

kuvøse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå fransk , av couver ‘ruge’

Tyding og bruk

lukka, spesialbygd seng for spedbarn som er fødde for tidleg eller er alvorleg sjuke
Døme
  • liggje i kuvøse