Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
kyss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koss
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
det å kjærtegne med å presse leppene mot noens munn, kinn eller annen del av kroppen
Eksempel
gi noen et
kyss
på kinnet
;
få både
kyss
og klem
som etterledd i ord som
slengkyss
smellkyss
Artikkelside
kysse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kyssa
Betydning og bruk
berøre noe eller noen med leppene som uttrykk for kjærlighet, ærbødighet, vennskap
eller lignende
Eksempel
kysse
hverandre til farvel
;
kysse
vertinnen på hånden
;
kysse
et helgenbilde
;
kysse
og kline
brukt for å uttrykke forakt
Eksempel
kyss meg bak!
kyss meg i ræva!
kyss meg på mandag!
Artikkelside
nuss
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnoss
‘klenodium, kostbarhet’
Betydning og bruk
lite barn
;
nor
(
2
II)
Eksempel
mors lille
nuss
kjærtegn med munnen
;
kyss
Eksempel
nuss og kos
Artikkelside
nuss
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjærtegn med munnen
;
kyss
Eksempel
nuss og kos
Artikkelside
hilse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heilsa
,
beslektet
med
hel
(
1
I)
,
heil
(
2
II)
;
hell
(
1
I)
og
helse
Betydning og bruk
ønske vel møtt
eller
farvel med ord
eller
bevegelse
Eksempel
hilse med hånden
;
hilse
i hånden
;
de hilste hverandre med et kyss på kinnet
;
den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn
;
hilse velkommen til møtet
overbringe en hilsen
Eksempel
hils alle kjente
;
jeg skal hilse fra foreldrene mine
;
jeg skulle
hilse
og si takk for lånet
i militæret: gjøre
honnør
(2)
Eksempel
soldaten hilste med hånden til lua
besøke
(1)
Eksempel
du må stikke innom og
hilse
på oss en dag
;
i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
motta
Eksempel
bli hilst med sterkt bifall
;
mange hilste forslaget med glede
Faste uttrykk
hilse på noen
si hei til noen
;
presentere seg for noen
jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag
;
vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside
kyssemunn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
munn som er klar til eller frister til kyss
Artikkelside
klapp
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klapp
Betydning og bruk
klaps
som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
Eksempel
få en
klapp
på enden
det å klappe i hendene
Eksempel
bravorop og
klapp
kjærtegn gjort med hånden
Eksempel
kyss,
klapp
og klem
Faste uttrykk
få klapp på skulderen
få ros
Artikkelside
kjærtegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjærlig og øm berøring (som klapp, kyss
eller lignende
) som tegn på kjærlighet eller varme følelser
Artikkelside
smellkyss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Betydning og bruk
smellende kyss
Artikkelside
slengkyss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kyss som en liksom slenger i vei med hånden
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
kyss
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
koss
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
det å kjærteikne med å presse leppene mot munn, kinn eller annan del av kroppen til nokon
Døme
få ein kyss til avskil
;
kyss og klem
;
kyss på kinnet
;
vekkje kjærasten med ein kyss
som etterledd i ord som
slengkyss
smellkyss
Artikkelside
kysse
kyssa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kyssa
Tyding og bruk
syne kjærleik
eller
vyrdnad ved å presse leppene mot noko eller nokon
;
kjærteikne med munnen
Døme
kysse brura
;
kysse eit bilete
;
kysse kvarandre
;
kysse med open munn
;
kysse og kline
brukt for å uttrykkje forakt
Døme
kyss meg bak!
kyss meg i rauva!
Artikkelside
opphissing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å hisse opp
;
oppegging
Døme
han vart anklaga for opphissing til vald
uro, forarging, sinne
Døme
koke av opphissing
seksuell lyst
Døme
skjelve av opphissing etter eit langt kyss
Artikkelside
nuss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nusse
Tyding og bruk
kjærteikn med munnen
;
kyss
Døme
nuss og klem
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
,
vêr
(
2
II
, 5)
Døme
kjenne nussen av bjørn
;
få nussen av noko
Artikkelside
eldande
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
eld
Tyding og bruk
flammande
,
glødande
,
heit
Døme
ein eldande tale
;
eit eldande kyss
Artikkelside
kyssemunn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
munn som er klar til eller freistar til kyss
Artikkelside
klapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klapp
Tyding og bruk
klaps
som gjev frå seg ein smellande, klaskande lyd
Døme
få ein klapp på enden
det å klappe i hendene
Døme
bravorop og klapp
kjærteikn gjort med handa
Døme
få kyss og klapp
Faste uttrykk
få klapp på skuldra
få ros
Artikkelside
kjærteikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å røre mildt og kjærleg ved nokon (med klapp, kyss
eller liknande
) som teikn på kjærleik eller varme kjensler
Artikkelside
forsegle
forsegla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
segl
(
1
I)
Tyding og bruk
stengje med
segl
(
1
I
, 1)
Døme
forsegle ein konvolutt
validere
med
segl
(
1
I
, 2)
Døme
forsegle eit dokument
dekkje slik at innhaldet ikkje kjem ut
Døme
forsegle ei krukke
;
flaska var forsegla
stengje for tilgang
;
plombere
;
låse
Døme
politiet forsegla døra til huset
i overført tyding:
fullbyrde
,
validere
gjennom ein gest
Døme
forsegle ei avtale med eit handtrykk
;
forsegle kjærleik med eit kyss
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(
2
II
, 1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
leve det søte livet
leve eit liv i fest og luksus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100