Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
511 treff
Bokmålsordboka
238
oppslagsord
brisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
einer
,
brake
(
1
I)
Eksempel
strø gulvet med
brisk
;
kaste litt brisk i peisen
Artikkelside
oppkast
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
uppkast
Betydning og bruk
det å kaste opp
Eksempel
være plaget av kvalme og
oppkast
mageinnhold som er kastet opp
;
spy
(
1
I
, 1)
Artikkelside
projisere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pro-
og
jacere
‘kaste’
Betydning og bruk
i
matematikk
: avbilde en geometrisk figur på et plan
eller
en linje
;
jamfør
parallellflytte
vise lysbilder på en skjerm
eller lignende
framstille (en del av) jordoverflata på et plan eller et kart
i psykologi: overføre egne følelsser, tanker eller motiver på andre mennesker
Artikkelside
kikke
2
II
,
kike
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
kaste et blikk på
;
titte
,
gløtte
(2)
,
glane
Eksempel
kikke
gjennom et hull
;
kikke
i butikkvinduer
;
kikke
lenge på noe
Faste uttrykk
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
kikke fram
komme til syne
sola kikker fram
kikke innom
besøke som snarest
kikke noen i kortene
få greie på noens (hemmelige) planer
Artikkelside
overfalle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
angripe plutselig
;
kaste seg over
Eksempel
tyven overfalt kassereren
;
bli overfalt av forrykende uvær
Artikkelside
loss
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
eller
nederlandsk
los
‘løs’
Faste uttrykk
kaste loss
løse fortøyningen til en båt
Artikkelside
luft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
luft
;
samme opprinnelse som
loft
og
lukt
(
1
I)
Betydning og bruk
gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
Eksempel
ren
luft
;
fuktig
luft
;
varm
luft
;
trekke frisk
luft
;
slangen er fylt med
luft
i
bestemt form
: atmosfæren rundt jorda
;
åpent rom mellom gulv og tak
eller
over en viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Eksempel
kaste ballen opp i
lufta
;
sprenge noe i
lufta
åndelig atmosfære, stemning
Eksempel
forventning i lufta
;
spenning i lufta
Faste uttrykk
behandle som luft
overse en person med vilje
et slag i lufta
noe en gjør som er helt uten virkning
få luft under vingene
om fugl: komme så høyt at vingene bærer
i overført betydning
: få utfolde seg fritt
gi luft
gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
gi følelsene sine
luft
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
gå på lufta
bli sendt, kringkastet
henge i løse lufta
mangle tilknytning eller feste
ligge i lufta
(om hendelse) være ventende, være underforstått
det ligger noe i
lufta
se ut i lufta
ikke feste blikket på noe bestemt
springe i lufta
eksplodere
være luft for noen
bli fullstendig oversett
han er bare
luft
for henne
Artikkelside
losse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
Betydning og bruk
føre lasten ut av et skip
;
motsatt
laste
(
1
I)
Eksempel
losse
en båt
;
losse
appelsiner
bli tømt for last
Eksempel
skipet
losset
i Bergen
kaste loss
Artikkelside
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, fra vest
germansk
Betydning og bruk
mynt
(1)
(eller pengeseddel)
Eksempel
finne en penge på gulvet
i
flertall
: mynter
eller
sedler brukt som betalingsmiddel
Eksempel
norske
penger
;
ha penger i lommeboka
i
flertall
: verdi som pengesedler og mynter har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Eksempel
tjene penger
;
låne penger
;
bruke for mye penger
;
ha penger i banken
;
være flink til å spare penger
Faste uttrykk
en billig penge
en liten pengesum
kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
for alle pengene
brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
fest og moro for alle
pengene
friske penger
penger fra en ny kilde
prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
ha penger mellom hendene
ha penger en kan bruke
kaste penger ut av vinduet
bruke penger til ingen nytte
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
store penger
mye penger
;
stor fortjeneste
tjene store penger
;
de tapte store penger
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
pælme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
palmen
‘gripe med hånda, hale inn, slå med håndflate’
,
opprinnelig av
latin
palma
‘håndflate’
;
jamfør
palme
(
2
II)
Betydning og bruk
kaste
(
2
II
, 1)
(brått og kraftig)
Eksempel
pælme stein
;
han pælma boka i veggen
slå, knuse
Eksempel
pælme inn vindusruter
kvitte seg med
;
hive
(4)
,
kassere
(
2
II
, 1)
Eksempel
de pælma den gamle tv-en
;
hvis du ikke oppfører deg ordentlig, blir du pælma ut
drikke fort og mye
;
helle i seg
;
belme
Eksempel
pælme i seg øl
;
han pælmer den sjette halvliteren
Artikkelside
Nynorskordboka
273
oppslagsord
trear
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
talteiknet 3
;
talkarakteren 3
Døme
berre få ein
trear
på prøva
i kortspel: kort med verdien 3
Døme
leggje ein
trear
i ruter
side av spelterning med tre prikkar
kaste, slå ein
trear
nummer tre i ei rangordning, tevling
og liknande
;
tredjemann
Døme
bli
trear
i tevlinga
Artikkelside
kastespyd
,
kastespjut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spyd
(1)
brukt til å kaste, i motsetnad til å støyte med
Artikkelside
oppkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
uppkast
Tyding og bruk
det å kaste opp
Døme
få ein farang med feber og oppkast
mageinnhald som er kasta opp
;
spy
(
1
I
, 1)
oppkasta haug
byrjing
;
påemning
,
utkast
Artikkelside
projisere
projisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
pro-
og
jacere
‘kaste’
Tyding og bruk
i
matematikk
: føre over
eller
teikne av punkt, linje(r)
eller
romfigur(ar) på ei linje
eller
eit plan
;
jamfør
parallellflytte
vise fram lysbilete på ei kvit flate
Døme
projisere på ein skjerm
framstille (ein del av) jordoverflata på eit plan eller eit kart
i psykologi: overføre eigne kjensler, tankar eller motiv på andre menneske
Artikkelside
hyve
hyva
verb
Vis bøying
Opphav
av
hevje
Tyding og bruk
lyfte
,
heve
;
kaste
(
2
II)
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
hyve til
ta hyven
Artikkelside
problem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
gresk
proballein
‘kaste, leggje fram’
Tyding og bruk
vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne
;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
løyse eit problem
;
ha psykiske problem
;
dei har store problem med å få endane til å møtast
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
kike
1
I
,
kikke
1
I
kika, kikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kiken
;
samanheng
med
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
kaste auga på
;
glane
(
2
II
, 1)
,
gløtte
(
2
II
, 2)
,
skotte
(
2
II)
Døme
kike
over aksla
;
kike
gjennom boka
Faste uttrykk
kike djupt i glaset
drikke for mykje alkohol
kike fram
kome til syne
sola kikar fram
kike innom
gjere ein kort visitt
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
Artikkelside
luft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
luft
;
same opphav som
loft
og
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
Døme
rein luft
;
rå luft
;
varm luft
;
trekkje frisk luft
;
slangen er fylt med luft
som etterledd i ord som
vårluft
i bunden form: atmosfæren rundt jorda
;
ope rom mellom golv og tak
eller
over ein viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Døme
kaste ballen opp i lufta
;
sprengje noko i lufta
åndeleg atmosfære, stemning
Døme
forventning i lufta
;
spenning i lufta
lukt
(
1
I)
Døme
god luft
;
stygg luft
Faste uttrykk
behandle som luft
oversjå ein person med vilje
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
gje luft
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
gje kjenslene luft
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
gå på lufta
bli send, bli kringkasta
programmet går på lufta to gonger i veka
henge i lause lufta
mangle tilknyting eller feste
liggje i lufta
(om hending) vere ventande, vere underforstått
sjå ut i lufta
sjå utan å feste blikket
springe i lufta
eksplodere
(1)
vere luft for nokon
bli oversett med vilje
han er berre luft for henne
Artikkelside
overfalle
overfalla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brått gå til åtak på
;
kaste seg over
Døme
tjuven overfall kasseraren
;
bli overfallen og skamslått
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100