Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10128 treff

Bokmålsordboka 10032 oppslagsord

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

hjullås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre kjøretøy i å kjøre
    Eksempel
    • Statens vegvesen setter hjullås på vogntoget, slik at ikke sjåføren kan kjøre videre
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på håndskytevåpen der avtrekket løser ut en fjær som setter et riflete hjul eller en trinse i bevegelse som så roterer mot et svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gnister som tenner fengkruttet
Artikkelside

demontere

verb

Uttale

demonteˊre; deˊmontere

Opphav

fra fransk; av de- og montere

Betydning og bruk

  1. ta fra hverandre
    Eksempel
    • demontere en maskin;
    • demontere et stillas
  2. gjøre ubrukelig ved å fjerne viktige deler fra, skyte i stykker eller lignende
    Eksempel
    • demontere en bombe;
    • politiet har demontert og uskadeliggjort en mistenkelig gjenstand
Artikkelside

eks 3

adverb

Betydning og bruk

på et tidspunkt som er før et annet;
før
Eksempel
  • den nye spilleren i Vålerenga, eks Hamkam
Artikkelside

nomen agentis

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av nomen ‘navn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlende’

Betydning og bruk

substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen
Eksempel
  • ‘hjelper’, ‘murer’ og ‘velger’ er nomina agentis
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

ring 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ringe (3

Betydning og bruk

det å ringe (én gang);
Eksempel
  • et ring på døra
Artikkelside

ringformet, ringforma

adjektiv

Betydning og bruk

med form som en ring (1, 2)
Eksempel
  • et ringformet utslett
Artikkelside

rituell

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til eller følger et ritual (1)
Eksempel
  • rituelle handlinger;
  • en rituell dans
Artikkelside

rist 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ristende bevegelse;
Eksempel
  • det gikk et rist gjennom bilen
Artikkelside

Nynorskordboka 96 oppslagsord

risbit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tilnamn hrísbítr, opphavleg ‘som et riskvister’

Tyding og bruk

småfe, særleg sau, i 1–2-årsalderen
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel
Artikkelside

pro og kontra

Tyding og bruk

for og imot;
Sjå: pro
Artikkelside

pro 1

preposisjon

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • vere pro EU

Faste uttrykk

Artikkelside

los 3, lòs 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt los ‘(opp)løysing’; samanheng med laus

Tyding og bruk

Døme
  • kome på los(et) – kome i gang, bli laus el. ferdig;
  • elva fekk isflaket på los;
  • sleppe seg på los
Artikkelside

menneskeetar

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk anthropophag

Tyding og bruk

menneske som et menneskekjøt;
Artikkelside

orke 2

orka

verb

Opphav

norrønt orka; samanheng med yrke

Tyding og bruk

  1. ha krefter til;
    Døme
    • ho orka ikkje å reise seg;
    • et alt du orkar
  2. vere villig til;
    Døme
    • eg orkar ikkje å hogge ved i dag
  3. Døme
    • eg orkar ikkje meir mas;
    • eg orka ikkje den fyren
  4. ha hjarte til
    Døme
    • han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
  5. Døme
    • det orkar ikkje takk
Artikkelside

mogleg, mogeleg

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lågtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. som kan gjerast eller gjennomførast;
    som er råd
    Døme
    • det er ikkje mogleg å høyre noko;
    • det er teknisk mogleg;
    • det er ikkje mogleg for meg no;
    • kan du gjere det så snart som mogleg?
    • eg prøver å få gjort så mykje som mogleg før ferien;
    • vi reiser med minst mogleg bagasje
  2. som kan vere eller hende;
    som er tenkjeleg
    Døme
    • det er mogleg eg kjem i kveld;
    • det er mogleg, men ikkje sannsynleg;
    • han et nesten alt mogleg;
    • vi må bruke alle moglege middel;
    • nei, kan det vere mogleg?
  3. Døme
    • ein mogleg kjøpar;
    • ei mogleg forklaring
Artikkelside

fruktfat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fat til å servere frukt på, fat med frukt
    Døme
    • eit bognande fruktfat gjer at elevane et meir frukt
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ser freistande ut
    Døme
    • kolleksjonen er eit skikkeleg fruktfat av fargar og nyansar;
    • han er ikkje akkurat eit fruktfat
Artikkelside

mygle

mygla

verb

Opphav

norrønt mygla

Tyding og bruk

få mygl;
jamfør mygla
Døme
  • brødet myglar sikkert snart om vi ikkje et det opp
Artikkelside
Side 1 av 1004